I et nytt forslag fra Europakommisjonen får klimatiltaket CO₂-håndtering en stor gavepakke. I forslaget, som er tilknyttet den økonomiske krisepakken som EU vedtok før jul, sier Kommisjonen at EU så snart som mulig bør bruke 1,25 milliarder euro – eller over 10 milliarder kroner – på fangst og lagring av CO₂ fra fossile kraftverk.

– Dette er utrolig gledelig. Vi kan ikke bygge nye kullkraftverk i Europa uten at de blir renset. Derfor er det så viktig å få på plass penger for CO₂-håndtering så snart som overhodet mulig, og det kan disse krisepengene bidra til, sier leder i Bellona Europa, Eivind Hoff.

Klimavennlig krisepakke

Kommisjonen foreslår å bruke totalt 3,5 milliarder euro på klima- og energitiltak som CO₂-håndtering, offshore-vindkraft og ny og bedre infrastruktur for elektrisitet og gass.

Et eget program for vindmøller til havs, “Offshore Wind Energy Programme”, bør ifølge Europakommisjonen få 500 millioner euro – eller rundt 4,5 milliarder kroner.

– Forslagene som støtter offshore-vindkraft og CO2-håndtering viser at EUs krisepakke virkelig er klimavennlig, sier Hoff.

Kan vedtas snart

For at forslagene fra Europakommisjonen skal bli til virkelighet, må det støttes av både Europaparlamentet og Rådet, der alle EUs medlemsland sitter. Det vil antakelig ta noen måneder før forslaget kan bli vedtatt.

I desember foreslo Kommisjonen en krisepakke for økonomien som et tillegg til medlemslandenes atskillig større krisepakker. Tanken var å bruke ubrukte EU-budsjettmidler på viktige europeiske prosjekter, i stedet for å føre ubrukte midler tilbake til medlemslandenes statskasser, slik man vanligvis gjør.

En rekke medlemsland var ikke lystne på å la det være fritt fram for Kommisjonen å bruke fem milliarder euro på relativt uspesifiserte prosjekter. Det har Kommisjonen nå gjort noe med, og fremmet forslag til konkrete prosjekter og støttebeløp for disse.

Europeisk CO2-rensing

Ifølge en pressemelding foreslår Kommisjonen at krisepengene til CO₂-håndtering går til fem prosjekter som får 250 millioner euro hver.

Etter det Bellona kjenner til, er det Tyskland, Polen, Nederland, Storbritannia og Spania som har aktuelle prosjekter. Krisepakkepengene bør kunne sparke i gang noen av disse prosjektene innen utgangen av året.

De 1,25 milliarder euroene fra krisepakka kommer i tillegg til pengene fra de 300 millionene klimakvotene som EU i desember lovet til fullskala-prosjekter for CO₂-håndtering. Verdien av disse kvotene er avhengig av kvoteprisen, men 300 millioner klimakvoter vil antakelig tilsvare mellom 6 og 9 milliarder euro.

Strømnett i Nordsjøen

Kommisjonen ønsker også å sette av 1,75 milliarder euro til å bygge ny elektrisitets- og gassoverføringskapasitet mellom EUs medlemsland.

– Et av disse prosjektene, utbygging av offshore-strømnett i Nordsjøen, kan bli av direkte interesse for Norge i fremtiden, sier Hoff.