En effektiv industri

ingressimage_Ane_T_Brunvoll_AKS_4.JPG Photo: (Foto: Anne Karin Sæther/Bellona)

Deler av norsk industri har vært svært skeptiske til at Norge skal innføre EUs fornybardirektiv. Denne skepsisen kan industrien nå legge bak seg.

Bellona presenterte nylig ”Norges helhetlige klimaplan”, utformet som den klimameldingen Stortinget selv aldri har kommet med. I Bellonas klimaplan foreslås konkrete virkemidler for å redusere klimagassutslipp i alle sektorer. Med disse virkemidlene vil Norge kutte utslippene med 30 prosent i 2020 i forhold til 1990-nivå, og veien stakes ut for et nullutslippssamfunn i 2040 og karbonnegativt i 2050. Dermed kan vi fjerne mer CO2 enn vi slipper ut.

EUs fornybardirektiv

Innføringen av EUs fornybardirektiv vil hjelpe oss til å lykkes med utslippsreduksjonene. Høyt krav til økt andel fornybar kraft vil gi et stort spillerom for norsk industri. Utbygging av strømnettet tar tid, og Norge vil i mange år framover ha rimeligere kraft enn resten av Europa, selv med den økte utbyggingen av utenlandskabler som må til. Fornybardirektivet er derfor ingen hindring for vekst i industrien. Det vil heller bidra til å få mer ren energi til vekst i industrien.

EUs fornybardirektiv skal legge til rette for at EU kan nå sitt mål om at øke sin andel fornybar energi fra 11,5 til 20 prosent. Som EØS-land må også Norge følge dette direktivet. Norge bør øke sin andel fornybar energi fra dagens 60 prosent, til minst 73 prosent innen 2020 for å oppfylle EUs fornybardirektiv.

Norsk fornybar produksjon

Norsk industri produserer i dag silisium, ferrosilisium og aluminium. Silisium kan brukes i produksjon av solceller, ferrosilisium til produksjon av vindmøller og andre konstruksjoner vi trenger til å produsere fornybar energi. Aluminium trenger vi blant annet til lettere, og dermed mer miljøvennlige biler. Og vi produserer gjødsel til å dyrke biomasse.

Verden etterspør mer fornybar energi, også eksportert fra Norge i bundet form som i solcellepanel eller i aluminum. Norsk industri har et solid utgangspunkt for å levere dette. Nettopp derfor la vi i Bellona inn en betydelig vekst i industrisektoren da vi skrev ”Norges helhetlige klimaplan”, fordi veien å gå er ikke å legge ned industri, men å få renere industri.

Samtidig som vi jobber for miljøet, vil vi sikre fremtidsrettede, moderne, utslippsfrie arbeidsplasser.

Fond på 10 milliarder kroner

I «Norges helhetlige klimaplan» etterlyser Bellona et nasjonalt løft for industrien, og foreslår en tiltakspakke for at Norge kan redusere klimagassutslipp samtidig som man sikrer fremtidsrettede arbeidsplasser.

For å få en renere industri foreslår Bellona å opprette et fond 10 milliarder kroner til teknologiprosjekter. Vi foreslår også at industrien selv må forplikte seg til 20 prosent energieffektivisering, samt å kutte utslipp med 20-30 prosent innen 2020. For å få til slike utslippskutt foreslår Bellona å opprette fem nasjonale sentre for CO2-rensing, også fra industri. Og ikke minst foreslår vi forutsigbare rammebetingelser for investeringer gjennom langsiktige kraftprisavtaler.

På høring

Vi hevder ikke at vi har en fasit på norsk klimapolitikk. Vår klimaplan er et forslag til hvordan det kan gjøres. Derfor sender vi klimaplanen vår ut på høring.

I årevis har Bellona og andre miljøorganisasjoner skrevet høringssvar til regjeringen og departementer. Nå håper vi at politikerne og andre miljøinteresserte tar seg tid til å skrive sitt høringssvar til oss. Høringsfristen er 15. juni. Vi hører gjerne fra deg! Send innspill på klimaplan@bellona.no

Denne kronikken har også stått på trykk i Ny tid (29.05.09)

Ane T. Brunvoll

ane@bellona.no