I dag har utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) vært på EØS-ministermøte i Brussel, og det europeiske fornybardirektivet var et av temaene på agendaen.

Fornybardirektivet skal innlemmes i EØS-avtalen, og norske myndigheter jobber for å slippe å få høye krav til mer produksjon av fornybar energi.

Ikke med på dugnad

Nå har Norge forhandlet seg fram til at det skal tas i betraktning at Norge allerede har mye vannkraft. Blant konklusjonene fra møtet heter det at EØS-rådet har notert seg at EFTA-landene har en stor andel fornybar energi.

Dette kan føre til at Norge får bidra med en lavere andel fornybar energi enn det Norge både kan og burde bidra med, spesielt når man ser på hvilken innsats andre land gjør.

– Det er en skam at norske myndigheter later som de ikke har skjønt at fornybardirektivet er en dugnad der alle bidrar etter evne, sier leder av Bellona Europa, Eivind Hoff.

– Hvis Norge mener alvor med klimapolitikken og det norske klimaforliket, burde et høyt krav om fornybar energi være uproblematisk og gå av seg selv, legger han til.

Forferdelig vanskelig?

Fornybardirektivet setter et bindende mål for hvor stor andel av hvert EU- og EØS-lands energiforbruk som må være fornybart. Til sammen skal EU-landene oppnå en andel på 20 prosent i 2020, men de rikere landene skal gjøre en større innsats enn de fattige, i tråd med en enkel formel som tar hensyn til BNP per innbygger.

Norge har en høyere andel fornybar energi (over 60 prosent) enn alle andre EØS-land (unntatt Island) og er sammen med Luxemburg EØS-områdets desidert rikeste. Dermed vil direktivets formel gi en økning fra et allerede høyt nivå fornybar energi i Norge. Regjeringen har hevdet at dette vil være forferdelig vanskelig, mens Bellona mener at det både er mulig og nødvendig.

Begraver klimaforliket

I dag er nesten all strøm fornybar i Norge, fordi vi har så mye vannkraft. Klimaforliket, som alle partier utenom Frp har inngått, legger imidlertid til grunn at mye annen energibruk enn strøm – for eksempel energi for transport og industri – også må bli fornybar.

– Våre analyser viser at for å oppnå klimaforliket vil Norge måtte ha en fornybarandel på ca. 75 prosent, altså mer enn de 72,4 prosent som direktivets formel gir. Hvis regjeringen har prøvd å prute på hva Norge må oppnå, betyr det med andre ord at klimaforliket er i ferd med å begraves, sier Hoff.

Kjøpe kutt i andre land

Hvis det skulle vise seg vanskeligere enn man i dag antar å bygge ut ny fornybar energi i Norge, krever ikke direktivet at hvert land må oppnå sin fornybarandel innenlands. Det ville være umulig for en rekke små, tett bebygde og rike land som Belgia og Luxemburg.

Fornybardirektivet legger derfor opp til at et land kan betale for utbygging av fornybar energi i andre land i Europa.