
Skjebnetid for europeisk stålindustri
Torsdag 13.02.2024 arrangerte Bellona et forum om fremtiden til Europas stålindustri. 2025 kan bli året der vi enten omstiller og styrker stålindustr...
Nyheter
Publiseringsdato: 23. juni, 2011
Skrevet av: Jonas Helseth
Nyheter
Som en del av EUs energi- og klimapakke fra 2008 ble en målsetning på 20 prosent energieffektivisering vedtatt innen 2020. I motsetning til målsetningene om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent kutt i klimagassutslipp ble denne målsetningen imidlertid ikke gjort juridisk bindende.
Europaparlamentet ønsket et bindende mål, men medlemslandene ba Kommisjonen begrense seg til å komme med en ny strategi og målrettede tiltak. EUs energieffektiviseringsplan ble presentert av Kommisjonen 8. mars i år, og ble 22. juni fulgt opp med et forslag til direktiv som skal gjøre enkelte av tiltakene i planen bindende.
Energibruken skal bli smartere ved hjelp av en rekke løsninger. Tiltakene som foreslås er her kort oppsummert:
Kommisjonens gjennomgang av de nasjonale planene var egentlig satt til 2013. Ved at dette er utsatt til 2014 har Kommisjonen i praksis skjøvet dette over på neste Kommisjon, altså ut av egen mandatperiode.
Tiltakene kan imidlertid få følger som ikke utelukkende er positive: EUs kvotehandelssystem (ETS) kan komme til å bli mindre effektivt om man ikke iverksetter mottiltak. Under Kommisjonens interne gjennomgang av dokumentet har DG CLIMA uttrykt sterk bekymring for tiltakenes betydning for kvoteprisen, og gått så langt som å advare om at en oppnåelse av 20 prosent energieffektivisering uten å justere antallet kvoter tilgjengelig kan føre til en fullstendig kollaps i prisen. Forrige uke kom denne uenigheten til uttrykk i direkte uttalelser fra DG CLIMA, noe som er svært uvanlig i denne typen prosesser (se forøvrig artikkel i Euractiv).
DG CLIMAs egne analyser har vist at EU kan klare 25 prosent klimagassreduksjoner hjemme dersom man oppnår effektiviseringsmålet – altså 5 prosentpoeng mer enn 20 prosent-målet som ETS er kalibrert for. Dette betyr i praksis at et – i utgangspunktet svært positivt – kortsiktig klimatiltak kan ødelegge ETS, EUs viktigste insentivsystem for langsiktige investeringer i klimateknologier. Bellona Europa og andre miljøorganisasjoner har derfor bedt Kommisjonen om at energieffektiviseringstiltak som en følge av det foreslåtte direktivet må føre til en nedjustering av antallet kvoter i ETS, og DG CLIMA har forsøkt å få til det samme, men dette har ikke kommet inn i direktivforslaget.
Imidlertid henvises det på side fire til at det er usikkerheter rundt hva som skjer med kvoteprisen, og at Kommisjonen må overvåke dette og eventuelt sette til side kvoter som normalt skal auksjoneres ut i perioden 2013-2020.
Torsdag 13.02.2024 arrangerte Bellona et forum om fremtiden til Europas stålindustri. 2025 kan bli året der vi enten omstiller og styrker stålindustr...
I dag samlet deler av byggenæringen seg for å se på hva som skal til for å kutte utslipp i en av verdens største utslippssektor. Frida Røyne, rådgive...
Pronofa lanserte i går Purply, verdens første kommersielle matprodukt basert på tunikater. Bellonas marinbiolog Michele Legernes var til stede og hol...
– Vi frykter at instituttet i Halden ikke har fulgt loven – og det går på atomsikkerheten løs. Da er det vårt ansvar å si ifra. Vi håper at en grundi...