Foreslår nytt direktiv for energieffektivisering

ingressimage_ingressimage_barroso-1..jpg Photo: World Economic Forum/Flickr

Som en del av EUs energi- og klimapakke fra 2008 ble en målsetning på 20 prosent energieffektivisering vedtatt innen 2020. I motsetning til målsetningene om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent kutt i klimagassutslipp ble denne målsetningen imidlertid ikke gjort juridisk bindende.

Europaparlamentet ønsket et bindende mål, men medlemslandene ba Kommisjonen begrense seg til å komme med en ny strategi og målrettede tiltak. EUs energieffektiviseringsplan ble presentert av Kommisjonen 8. mars i år, og ble 22. juni fulgt opp med et forslag til direktiv som skal gjøre enkelte av tiltakene i planen bindende.

Dette er tiltakene

Energibruken skal bli smartere ved hjelp av en rekke løsninger. Tiltakene som foreslås er her kort oppsummert:

  • Medlemslandene må etablere nasjonale energisparingsprogrammer. Disse skal bl.a. forplikte energidistributørene til å spare 1,5 prosent av eget salgsvolum årlig. Innsparingen skal skje via implementeringen av enøk-tiltak som økt effektivitet for varmesystemer og isoleringstiltak hos sluttbrukerne. Slike programmer eksisterer allerede blant annet i Danmark, Frankrike, Italia, UK og Flandern. Polen har vedtatt å innføre et lignende program. Det enkelte medlemsland kan imidlertid foreslå alternative tiltak som gir tilsvarende energisparing.
  • Medlemslandene må sette (ikke-bindende) nasjonale mål. Kommisjonen vil foreta en gjennomgang av de nasjonale målsetninger i 2014 for å vurdere om EU kan klare 20 prosent-målet i 2020. Dersom det vurderes nødvendig, vil Kommisjonen fastsette juridisk bindende målsetninger
  • Økt ansvar for offentlig sektor: innkjøpsregler for bygninger, produkter og tjenester. Det viktigste konkrete tiltaket er at offentlig sektor fra 1. januar 2014 årlig må energirenovere minst 3 prosent av egen grunnflate
  • Lett og gratis tilgang til real-time energiforbruksdata og –statistikk for forbrukerne, med individuelle strømmålere og data som gjør det enklere å styre eget energiforbruk
  • Store selskaper pålegges jevnlige uavhengige energianalyser for å finne forbedringspotensiale. Insentiver for å få små- og mellomstore bedrifter (SMBer) til å gjennomføre energianalyser kommer i tillegg
  • Innen 2014 skal medlemslandene ha etablert nasjonale varme- og kjøleplaner som grunnlag for infrastrukturplanlegging – herunder også fjernvarme og varme fra avfallsforbrenning
  • Nye elektrisitetsproduksjonsanlegg og anlegg som blir grunnleggende renovert skal utstyres med høyeffektive kogenerasjonsanlegg – men fra dette er visse unntak mulig

Kommisjonens gjennomgang av de nasjonale planene var egentlig satt til 2013. Ved at dette er utsatt til 2014 har Kommisjonen i praksis skjøvet dette over på neste Kommisjon, altså ut av egen mandatperiode.

Konsekvenser for CO2-kvoteprisen i ETS

Tiltakene kan imidlertid få følger som ikke utelukkende er positive: EUs kvotehandelssystem (ETS) kan komme til å bli mindre effektivt om man ikke iverksetter mottiltak. Under Kommisjonens interne gjennomgang av dokumentet har DG CLIMA uttrykt sterk bekymring for tiltakenes betydning for kvoteprisen, og gått så langt som å advare om at en oppnåelse av 20 prosent energieffektivisering uten å justere antallet kvoter tilgjengelig kan føre til en fullstendig kollaps i prisen. Forrige uke kom denne uenigheten til uttrykk i direkte uttalelser fra DG CLIMA, noe som er svært uvanlig i denne typen prosesser (se forøvrig artikkel i Euractiv).

DG CLIMAs egne analyser har vist at EU kan klare 25 prosent klimagassreduksjoner hjemme dersom man oppnår effektiviseringsmålet – altså 5 prosentpoeng mer enn 20 prosent-målet som ETS er kalibrert for. Dette betyr i praksis at et – i utgangspunktet svært positivt – kortsiktig klimatiltak kan ødelegge ETS, EUs viktigste insentivsystem for langsiktige investeringer i klimateknologier. Bellona Europa og andre miljøorganisasjoner har derfor bedt Kommisjonen om at energieffektiviseringstiltak som en følge av det foreslåtte direktivet må føre til en nedjustering av antallet kvoter i ETS, og DG CLIMA har forsøkt å få til det samme, men dette har ikke kommet inn i direktivforslaget.

Imidlertid henvises det på side fire til at det er usikkerheter rundt hva som skjer med kvoteprisen, og at Kommisjonen må overvåke dette og eventuelt sette til side kvoter som normalt skal auksjoneres ut i perioden 2013-2020.

Jonas Helseth

Jonas@bellona.org