Samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr – fast track eller sneglefil?
Skal vi lykkes med å redusere utslippene fra fôret til dyrene i norsk matproduksjon, må vi legge til rette for industribygging i stor skala og for at...
Nyheter
Publiseringsdato: 30. november, 2011
Skrevet av: Ruth Astrid Sæter
Nyheter
Bulgaria er i ferd med å ferdigstille en ny handlingsplan for sin nasjonale klimapolitikk for perioden 2013 til 2020, et arbeid som støttes med EØS-midler og partnersamarbeid med NTNU Samfunnsforskning.
I den forbindelse er i disse dager en offisiell bulgarsk delegasjon, med visemiljøminister Evdokia Maneva i spissen, på norgesbesøk for å samle erfaringer fra norsk miljø- og klimapolitikk. Tirsdag 29. november var de på besøk hos Bellona.
Photo: Ruth Astrid L. Sæter
Energieffektivisering i praksis
– Vi ønsket å vise den bulgarske delegasjonen en norsk miljøvernorganisasjon, og valgte Bellona. Også fordi Bellona har flyttet inn i et meget energieffektivt og miljøvennlig bygg – noe som viser hvordan miljø- og klimatanken kan settes ut i praksis, sier Solfrid Foss, seniorrådgiver i Miljøverndepartementet.
Delegasjonen fikk en innføring i Bellonas historie, organisasjonens arbeid med klimaendringer og fornybar energi, samt en gjennomgang av CCS-arbeidet (fangst og lagring av CO2). CCS var tydelig et aktuelt tema for delegasjonen.
CCS-utfordringer
Ifølge Bellonas egen kartlegging av CCS-mulighetene i Bulgaria fra 2009, nevnes to mulige prosjekter for innføring av full-skala karbonfangst og -lagring – Maritsa East 4 og Lom Lignite Energy Project. I rapporten identifiserer imidlertid Bellona også hindringer som: manglende kunnskap om lagringsmuligheter, manglende finansiering, manglende kommunikasjon om CCS og et uklart lov- og regelverk for CO2-transport og lagring.
Under tirsdagens besøk pekte i tillegg visemiljøminister Maneva på utfordringen i at bulgarske miljøvernorganisasjoner er motstandere av CCS, fordi de mener det er en farlig teknologi.
– Ifølge miljøvernorganisasjonene bør vi heller plante mer skog for å fange CO2. Vi har imidlertid ikke plass til å plante mer skog i Bulgaria i dag. Dessuten opplever vi at våre miljøvernorganisasjoner i større grad baserer seg på meninger og oppfatninger enn fakta. Det arbeidet som gjøres blant miljøvernorganisasjonene i Norge er basert på analyser og kunnskap, påpekte Maneva.
Viktig med dialog
Bellona-rådgiver Gøril Tjetland påpekte betydningen av dialog mellom de ulike partene i klimaspørsmål, og informerte om at Bellona ofte deltar i rundebordsdiskusjoner rundt om i Europa, basert på erfaringen om hvilken god måte å drøfte det vitenskapelige grunnlaget på dette er. Tråden ble plukket opp av den bulgarske delegasjonen, som ga uttrykk for at de gjerne arrangerer en rundebordskonferanse med Bellona til stede.
Delegasjonsbesøket ble avsluttet med en omvisning i Bellonas lokaler, der deltakerne fikk en innføring i de mange energieffektive tiltakene som preger kontorbygget Bellona holder til i.
Skal vi lykkes med å redusere utslippene fra fôret til dyrene i norsk matproduksjon, må vi legge til rette for industribygging i stor skala og for at...
– Kommunene forvalter arealplanene som er nøkkelen til å produsere mer mat fra havet, sa Bellonas Silje Båtsvik Risholm når Lerøy holdt sjømattreff f...
– I realiteten har vi en kommende havbruksmelding som tar utgangspunkt i en lakse-NOU. Det er hverken fremtidsrettet eller ambisiøst nok når det komm...
Bellona leverte fredag 6. september sine innspill til regjeringens varslede stortingsmelding om industri. Skal Norge nå klimamålene på en måte som...