EU er den eneste regionen i verden som har forpliktet seg til å redusere sine klimagassutslipp med 80-95 prosent, sammenlignet med 1990-nivå, innen 2050. EU-kommisjonen mener en avkarbonisering er fullt mulig å oppnå, men det krever en fullstendig omlegging av dagens energisystem og store investeringer.

I dag legger EUs energikommissær Günther Oettinger frem et veikart som beskriver fem ulike scenarier for hvordan energisektoren skal kunne nå målene. Alle skal føre til en reduksjon på 85 prosent av klimagassutslippene energisektoren, som står for brorparten av EUs totale utslipp, i perioden 2020 til 2050.

De fem scenariene:

1. Massiv energieffektivisering. Det er svært mye å hente i å gjøre bygningsmasse og teknisk utstyr mer energieffektivt, og EU-kommisjonen fremhever dette som et svært viktig tiltak. Målet er å redusere energietterspørselen med 41 prosent sammenlignet med forbrukstoppen i 2005/2006.
2. Energimiks. I dette scenariet er ingen teknologi foretrukket, her skal alle energikilder kunne konkurrere på en markedsbasis uten spesielle støttetiltak. Avkarboniseringen skal i stedet drives fremover av karbonprising.
3. Stor satsning på fornybar energi. Ved hjelp av sterke støtteordninger skal fornybarsatsningen intensiveres og målet er at fornybarandelen skal utgjøre hele 75 prosent av det totale energiforbruket i 2050. Strømforbruket vil da ha en fornybarandel på hele 97 prosent.
4. Forsinket CCS. Dette scenariet har fellestrekk med energimiksscenariet, men tar utgangspunkt i at CCS-innføringen (karbonfangst og -lagring) blir forsinket. Da vil kjernekraft spille en større rolle i energiforsyningen, med avkarbonisering drevet av karbonprising heller enn teknologiutvikling.
5. Lav kjernekraftbruk. Her forutsetter man at kjernekraftutviklingen bremses kraftig, ved at ingen nye kjernekraftanlegg bygges (bortsett fra dem som allerede er under bygging), noe som vil kreve innføring av CCS i langt større skala.

Fellesnevnere i scenariene

Alle veikartets fem scenarier tvinger frem visse felles endringer: Energiforbruket må effektiviseres og andelen elektrisitet øke. Et felles elektrisitetsmarked må på plass. Energimiksen i EUs fremtidige energiforsyning, både for grunnlast og fleksibel kraft, må sikres på basis av et bredt spekter av eksisterende og nye kilder som ikke fører til utslipp av klimagasser: Økt bruk av biomasse, bruk av elbilpark som lagringsmulighet, pumpekraft, samt et godt utbygget strømnett basert på sanntidsinformasjon mellom forbruker og distributør.

I alle EUs scenarier spiller også CO₂-håndtering en betydelig rolle i 2050. EU-kommisjonen legger til grunn at fra 2030 må alle kull- og gasskraftverk rense og lagre CO₂ (CCS). Det påpekes videre at CO₂-håndtering i kombinasjon med biomasse har et betydelig potensial, noe som befester karbonnegative løsninger som et redskap for å oppnå fremtidige utslippsreduksjoner.

Photo: Bellona

Ja til karbonnegativ

At «karbonnegativ» nå er etablert som et begrep i EU, er Bellona-leder Frederic Hauge godt fornøyd med. Han har sittet i rådgivergruppen bestående av 15 internasjonale eksperter som har arbeidet frem grunnlaget for veikartet som Oettinger presenterer i dag – og Hauge har jobbet med karbonnegative løsninger over lengre tid. De går lenger enn bare å fange og lagre CO₂, faktisk bidrar de også til å «suge» karbon ut av atmosfæren.

– Jeg er stolt over at vi i veikartet har greid å få inn en referanse til potensialet som ligger i karbonnegativ kraftproduksjon, der biomasse kombineres med CCS. Vi er helt avhengig av CCS som verktøy for å nå målene om kraftige utslippsreduksjoner, sier Frederic Hauge.

Alle scenariene skal bidra til å gjøre EU og Europa selvforsynt med energi. I 2009 brukte unionen 650 milliarder euro på å importere olje, kull og gass fra land utenfor unionen. Tanken er at man heretter skal dreie denne enorme summen bort fra import og over til investering i utbygging av egen energiforsyning. EU-kommisjonen anbefaler at det investeres gjennomsnittlig 270 milliarder årlig i utbygging på hjemmebane – en investering som på sikt (etter 2030) vil føre til gradvis lavere energiutgifter for forbrukerne.

Norske muligheter

Veikartet vil få konsekvenser for norsk politikk, industri og næringsliv. Først og fremst på grunn av EØS-avtalen, men også fordi norske ressurser kan spille en viktig rolle i EUs overgang til nytt energisystem. Norge har Europas største andel av vannkraft – en energiform som kan, forutsatt at infrastrukturen utvides tilstrekkelig, bidra til forsyningssikkerheten til kontinentet. Vannkraft har den store fordelen at den kan fungere som reguleringskraft – det vil si at den kan kobles på når sola slutter å skinne eller vinden ikke blåser.

Nordsjøens vindkraftpotensial blir også spesielt fremhevet i veikartet – samt at Norge omtales som en viktig samarbeidspartner som EU trenger å pleie et nært forhold til i overgangsfasen. Dette vil kunne bety mange åpne dører for norsk innovasjon innenfor fornybar-segmentet.

Veien videre

Veikartet som legges frem i dag, er starten på et omfattende arbeid i EUs beslutningsorganer (Ministerrådet og Europaparlamentet) som vil følges opp med forslag til lovgivning og bevilgninger i årene som kommer for å utforme langsiktige rammevilkår for energi og industri i EU.

Veikartet varsler blant annet at Kommisjonen vil publisere en melding om hvordan EUs eksisterende direktiv for fornybar energi for 2020 kan videreføres frem mot 2030. Her blir et viktig spørsmål om eksisterende nasjonale støtteregimer skal harmoniseres på EU-nivå, slik at utbyggingene gjennomføres der det er mest formålstjenlig og fornuftig.

En annen melding fra Kommisjonen vil orientere om hvilke tiltak som kan bidra til at CO₂-håndtering blir innført på all fossil kraftproduksjon innen 2030. Det er blant annet blitt luftet ideer for innføring av en sertifikatordning for CO₂-håndtering, på samme måte som det grønne sertifikatmarkedet sikrer utbygging av ny fornybar energi i Norge og Sverige. Videre vil Kommisjonen i 2013 vurdere bindende mål for energieffektivisering innen 2030 som et mulig virkemiddel.

isvold forklarer hvorfor Norge påvirkes av det som skjer i EU.