Nytt klimarammeverk fra EU fremmer CCS

Jonas Helseth Credit: Bellona

Foreslåtte virkemidler inkluderer et lite ambisiøst mål for utslippsreduksjoner på 40 % innen 2030 gjennom en lineær reduksjonsfaktor på ETS endret fra 1,74 % til 2.2 %. Et forsiktig, men visstnok bindende fornybarmål på 27 % er også foreslått. De langsiktige målene om 80-95 % reduksjon i CO2-utslipp innen 2050 opprettholdes.

– Det er nå opp til medlemsstatene og Europaparlamentet å forsterke disse forslagene og sørge for at rammeverket faktisk kan nå ambisjonen om å holde globale temperaturøkninger under 2 grader, sier Jonas Helseth, direktør for Bellona Europa.

– Spesielt viktig er det at vi får et strengere CO2-reduksjonsmål og en klar EU-forpliktelse i forkant av klimatoppmøtet i Paris i 2015, fortsetter han.

Splittede medlemsstater
EUs medlemsstater har vist seg uenige om hvilken framgangsmåte man skal bruke fram mot 2030. Det er enighet om at man skal ha et konkret mål for hvor stort utslippet skal være. Det er derimot diskusjoner om man skal ha mål for produksjon og mål for energieffektivisering i tillegg til dette.

Ministre fra åtte medlemsstater sendte nylig et felles brev til Europakommisjonen hvor de fremmet sitt ønske om fornybarmål. Tyskland, Frankrike, Italia, Østerrike, Belgia, Danmark, Portugal og Irland ser på et spesifikt, om ikke bindende, fornybarmål som nødvendig for å sørge for forutsigbarhet og stabilitet for investorer, for å skape grønn energi og nye arbeidsplasser.

Storbritannia og Norge har uttalt at de ikke ønsker et fornybarmål da dette gjør at medlemsstatene ikke står fritt til å velge sine virkemidler og sin vei framover. Storbritannia planlegger å nå sitt utslippsreduksjonsmål gjennom atomkraft, mens Norge og Statoil ønsker å fortsette å eksportere gass til EU.

Norske aktører
For norske aktører er det fremdeles muligheter til å påvirke det nye rammeverket for energi og klima, men kun gjennom uformell kommunikasjon med representanter fra Europaparlamentet og medlemsstatene.

Rammeverket for 2030 som ble presentert av Kommisjonen 22.januar ble gitt ut sammen med en analyse av energipriser og –kostnader i Europa. Denne bekrefter funnene i EUs «Energy Roadmap 2050» som sier at prisene på fossil brensel forventes å fortsette å øke og drive energikostnader. For elektrisitet sier analysen at «det er sannsynlig at kostnadene forsetter å øke fram mot 2020, på grunn av økende priser på fossil brensler, samt nødvendige investeringer i infrastruktur og produksjonskapasitet». Dette slår fast at det er forventet at kostnader stabiliseres og deretter går ned når fossile brensler blir erstattet av fornybar energi. Hviteboken viser således at etter 2020 vil fornybare energikilder være avgjørende for utviklingen av Europas energimarked – Norges fremste eksportmarked for fossil energi.

Hviteboken viser at Kommisjonen har en klar ambisjon om å redusere Europas avhengighet av import av energi; «Drivstoffpriser på for eksempel olje og kull er globale og vanskelige å påvirke. EU har større mulighet til styrke sin innflytelse gjennom å diversifisere energiforsyning og forsyningsveier i forhandlinger med store energipartnere, når man taler med én europeisk stemme som fremmer energieffektivitet internasjonalt. I tillegg vil økt produksjon av fornybar energi og energieffektivisering bidra til å redusere EUs regning på import av fossile drivstoff.»

Veien videre  
Vedtagelsen av rammeverket er et viktig første skritt i en omfattende interinstitusjonell prosess. Det europeiske råd er forventet å vurdere 2030-rammeverket under sitt vårmøte 20.-21. mars, mens Europaparlamentet er ventet å stemme over sin ikke-bindende resolusjon i løpet av plenumssesjoner i Strasbourg 3.-6. februar.

Parlamentet har i sin egen rapport støttet en strengere tekst enn Europakommisjonen, og dets energi- og industrikomitéer stemte 9.januar for å støtte tre bindende mål for 2030.

Formelle lovgivende forslag er forventet tidlig i 2015. Disse vil kreve utdypende debatt hos EUs medlemsstater og i Europaparlamentet. Europakommisjonens president, Jose Manuel Barroso, understreket under pressekonferansen for 2030-rammeverket behovet for at unionen har en avtale på målene foran klimatoppmøtet i Paris.

Det er sannsynlig at formell lovgivning ikke vil være ferdigstilt før slutten av 2015.

Les mer i Hviteboken

Bellona

info@bellona.no