– For oss handler vårt arbeid i EU om storpolitikk og internasjonalt samarbeid. Vi er derfor ikke i EU som norsk aktør men som en uavhengig organisasjon som agerer kun i miljøets og klimaets interesse, forklarte Hauge i sin innledning.

– Vi vet hvordan det politiske arbeidet i EU fungerer. Mens norske politikere som regel ikke tar opp saker før løpet er kjørt, jobber vi for å komme på banen før lovforslagene er ferdig utarbeidet. At en så liten organisasjon som Bellona har så stor gjennomslagskraft i Brussel er ganske spesielt, og et resultat av både lang erfaring og at vi alltid har vært tidlig ute når det gjelder teknologi og miljøtiltak, fortsatte han. – Karbonfangst og -lagring (CCS) er et godt eksempel, vi var den første miljøorganisasjonen som snakket om dette som en nødvendig del av fremtiden.

Norges Europaminister Vidar Helgesen ga deltakerne innsikt i hva EUs energi- og klimapolitikk betyr for Norge. – Det er viktig å ha en stemme i EU, selv om vi ikke har stemmerett, sa Helgesen, som fortsatte med aldri så lite Belllona-skryt:

– Det er en ressurs for Norge at vi har Bellona til stede i Brussel, det styrker kvaliteten på de norske innspillene til EU, fastslo Europaministeren.

Energisikkerhet i fokus

EUs ambassadør til Norge, Helen Campbell, snakket om EUs klima- og energipolitikk i et nytt politisk landskap i Europa: – Energisikkerhetsaspektet har fått økt oppmerksomhet i lys av russlandskrisen og har samtidig gitt en ny forståelse av klimaproblematikken i mange EU-land, påpekte Campbell.

Også Øyvind Vessia fra DG Energy i Europakommisjonen la i sin presentasjon vekt på endrede politiske realiteter i Europa og hvordan disse påvirker prosessen for EUs 2030-rammeverk for klima og energi.

Energisikkerhet i EU handler i dag om naturgass fra Russland og risiko for brudd i disse leveransene. Gass er en av EUs viktigste energikilder. Hele 66 % av gassene kommer fra Russland, seks av EUs medlemsland har Russland som sin eneste leverandør.

– På grunn av stor overlapping med klimapolitikken er det viktig at diskusjonen om 2030 og energisikkerhet skjer samtidig for å unngå motstridende målsetninger, understreket Vessia.

– Hvorvidt norske interesser blir inkludert i våre nabolands nasjonale planer med økt import av norsk gass som resultat er høyst usikker, avsluttet han.

CICEROs Elin Lerum Boasson holdt innlegg om hvordan EUs regelverk har påvirket norsk energi- og klimapolitikk de siste årene. Hun oppfordret norske politikere til å ta del i klimaomstillingsprosessen i EU og fokusere på de områder i EUs klimapolitikk hvor vi faktisk kan påvirke og ikke kun på det europeiske kvotesystemet:

– Vi sliter fortsatt med gamle symbolske debatter, heller enn å løse reelle, viktige utfordringer, sa Boasson.

Hovedutfordringer fremover er at det er mye usikkerhet knyttet til fremtidig EU-politikk og mye usikkerhet knyttet til formålet, retningen og ambisjonene i norsk fornybarpolitikk: – Norske oljeministre er så opptatt av gass at de «glemmer» å promotere og tenke langsiktig rundt norsk kraftbransje sin posisjon i Europa, fastslo Boasson. – Norge må gjøre noe stort for å få økt oppmerksomhet rundt CCS i Brussel, avsluttet hun.

Tenke grønt, handle nå

Leiv Lunde fra Fridtjof Nansens Institutt ga klar tale: – Det er ingenting som heter energisikkerhet, kun usikkerhet, og den blir bare større og større. Det eneste som er sikkert er at den smarteste responsen på energisikkerhetsutfordringen er å tenke grønt og handle nå.

Han pekte på flere faktorer for energi(u)sikkerheten, blant annet Russland- og Ukrainakrisen, og USAs skiferrevolusjon. Videre er forholdet mellom Russland og Kina bekymringsverdig, mente Lunde, som understreket behovet for at EU skaper fred med Russland, samtidig som at samarbeidet med Kina om utvikling av fornybar energi bør styrkes. Avslutningsvis drøftet Lunde hvilke implikasjoner energi(u)sikkerheten i Europa har for Norge:

– Energi(u)sikkerheten har gjort det grønne skiftet stadig mer aktuelt. Her kan norsk gass bli viktig for Europa. Samtidig er det godt mulig at Europa ikke kommer til å etterspørre russisk gass etter 2020. Dersom det er tilfellet kommer det samme til å gjelde for norsk gass. Det er et scenario Norge bør være forberedt på, avsluttet Lunde.

Nasjonale kutt på veien mot lavutslippssamfunnet

Diskusjonen rundt virkemiddelbruk i norsk energi- og klimapolitikk knuste myten om at lavere utslipp i kvotepliktig sektor i Norge, eksempelvis på norsk sokkel, vil føre til økte utslipp andre steder.

En av grunnene til dette er at de faktiske utslippene de siste fem årene har ligget betydelig under kvotetaket, i følge Stig Schjølset fra Point Carbon: – På grunn av kvoteoverskuddet er det derfor ingen automatikk i at kutt i Norge gir økte utslipp andre steder. I tillegg gjør nasjonale klimamål hele diskusjonen irrelevant, påpekte Schjølsted.

Stein Lier-Hansen fra Norsk Industri ga deltakerne innsyn i hva næringslivet selv mener er optimal virkemiddelbruk på veien mot et lavutslippssamfunn. Han var klar på at CCS må implementeres i kommersiell skala her i Norge og at det er verken «hokus pokus» eller månelanding som skal til:

– Det eneste som skal til for at CCS og andre framtidsløsninger blir realisert er bedre rammebetingelser og offensiv politikk. Det er det industrien ber om, påpekte Lier-Hansen.

For flere bilder, se Facebook-arrangementet.