Frokostmøte om klimapolitikk på Bellonahuset

frokostmøte Runa Runa Haug Khoury på frokostmøte Credit: Bellona

Forvirringen som hersket da regjeringen presenterte sine klimamål 4.februar er betegnende for den manglende forståelsen av EUs klimapolitikk i Norge. Bellona gikk som eneste miljøorganisasjon tidlig ut med en positiv innstilling. I dagens frokostmøte ville vi belyse bakgrunnen for Bellonas standpunkt i denne saken, informere om hvordan vi oppfatter risiko og muligheter i framtidig kvotehandel, og om hvordan vi ser for oss mulighetene for industri i lavutslippssamfunnet Norge.

– Vi i Bellona har gjennom flere tiår vært engasjert i EU-systemet, og har opparbeidet oss solid kunnskap både om kvotemarkeder og den generelle utviklingen av EUs klimapolitikk, sier Hallstein Havåg i sin innledning.

Regjeringen har foreslått en bilateral avtale med EU for utslippskutt. Bellona mener det er bra at Norge binder seg til EU.

– Da blir EU et klimapoliti for Norge, sier Havåg. -Når Norge melder seg inn i EUs klimamål vil vi hvert år måtte rapportere inn nasjonale mål, og EU vil kontrollere om vi oppfyller dem. EU straffer også land som ikke greier sine mål. For eksempel fikk Tyskland og Polen en straffeprosent de måtte kutte da de ikke nådde sine mål for 2013. I dagens ordning bestemmer Norge selv sine utslippsambisjoner, fortsetter han.

Bellona mener likevel at Norge bør gå lenger i sitt samarbeid med EU. For mens EUs også har satt seg mål om 27 prosent fornybar energibruk og 27 prosent energieffektivisering, vil Norge kun forplikte seg til ett mål; om 40 prosent utslippskutt.

– Norge har en indirekte forpliktelse til de andre EU-målene gjennom EØS-relevante direktiver, men uten de konkrete måltallene å rette seg etter, forklarer Sirin Engen, EU/EØS-rådgiver i Bellona.

– Et enkeltstående utslippsmål gir en fragmentert politikk hvor industrien ikke får insentiver eller støtte til å gjøre de endringer som faktisk trengs, fortsetter hun.

Bellona mener Norge må følge andre lands eksempler og sette seg ambisiøse nasjonale mål, som for eksempel Sverige, Tyskland, Storbritannia og Danmark.

Bellona energi- og industrirådgiver, Runa Haug Khoury, viser til at klimapolitikk må bli god næringspolitikk:

– Det er ikke god næringspolitikk å kjøpe seg fri. Norsk fornybarpolitikk må handle om å skape markeder for å sikre framtidig nasjonal verdiskapning, sier hun.

– Vi trenger balanse mellom Norge som energinasjon og Norge som industrinasjon, de to er ikke nødvendigvis motsetninger, fortsetter hun.

Diskusjonen i salen konkluderes med at kvotesystemet, selv med de forbedringer EU har lagt opp til, ikke er nok for å få til nødvendig teknologiutvikling frem mot nullutslippsamfunnet, verken i EU eller Norge. Det må uansett lages en plan for omstilling i alle sektorer, hvis Norge skal klare å møte de nåværende mål innen 2030.

Avslutningsvis påpeker Bellonas energi- og klimarådgiver, Marit Sjøvaag Marino at; – Når alt kommer til alt handler det jo ikke om de små detaljene i kvotemarkedet, men om at vi er nødt til å få ned utslippene globalt.

 

Bellona takker for godt oppmøte og fruktbar diskusjon.

Maya Vedeld

maya@bellona.no