Med gyldighet fra 1. januar 1999 vedtok den russiske regjeringen et dekret som påla all industri i Russland en egen miljøskatt på skadelige utslipp til naturen. Russisk industri har så langt betalt inn 27 milliarder rubel, tilsvarende over 6 milliarder kroner, i ekstra skatt på grunn av miljøutslipp større enn tillatt.

Gyldigheten av det tre år gamle dekretet ble anket inn til høyesterett av Kola Gruve- og Metallurgi selskap, datterselskapet til Norilsk-Nikel, som driver smelteverkene i Nikel, Zapolyarny og Montsjegorsk på Kolahalvøya.

Russisk Høyesterett ga smelteindustrien på Kola medhold i sin anke og begrunner dette med at dekretet som pålegger industrien miljøskatt strider mot Artikkel 57 i den russiske grunnloven som omhandler beskatning av russiske borgere og industribedrifter. I følge denne artikkelen kan ingen ekstra skatt kreves inn på bakgrunn av et dekret, skriver Gazeta.ru.

Photo: Foto: Thomas Nilsen

I praksis betyr dette at smelteverkene i Nikel og Montsjegorsk fortsatt kan slippe ut miljøskadelige stoffer til luft og vann uten ekstra kostnader. I tillegg får de altså tilbakebetalt miljøskatten som allerede er betalt inn. Kola Gruve- og Metallurgi selskap betalte inn avgiften i to år, før de i 2001 nektet videre innbetalinger.

Juridiske representanter for Kola-industrien benekter at anken til Høyesterett er et forsøk på å undra seg fra et miljøansvar. Selskapet advokat Denis Shchekin sier de kun ønsker at skatteloven skal være i henhold til grunnloven. De understreker samtidig at de støtter en ny miljøskattelov utarbeidet av ministeriet for naturressurser. Utkastet til den nye miljøskatteloven ble oversendt det russiske parlamentet i mars i år.

17. mai 2000 nedla president Vladimir Putin den russiske statskomiteen for økologi. Samtidig overtok ministeriet for naturressurser miljøvernansvaret i Russland. Dette ble av observatører betraktet på lik linje med å la bukken passe havresekken.

Photo: Foto: Thomas Nilsen

Ministeriet for naturressurser er ansvarlige for gruve-, olje, skogshogst og lignende virksomheter som ofte har negative økologiske resultater.

Russiske miljøvernere sier at det blir uforsvarlig å la dette ministeriets utkast til fremtidige miljøskatter bli gjeldene. De vil selvsagt tilpasse skattesystemet til å bli mest mulig fordelaktig for dem som lever av å ødelegge naturen.

Samtidig smelteverket i Nikel nå altså har fått medhold i at de ikke behøver å betale ekstra avgifter for sine giftige utslipp, sitter eierne av smelteverket og teller pengene de har fått fra Norge til miljøtiltak ved det samme smelteverket.

Norge, ved daværende miljøvernminister Siri Bjerke, signerte i fjor en avtale om utbetaling av 270 millioner norske kroner til smelteverket i Nikel.

Tidligere denne uken la Norilsk-Nikel konsernet frem sitt resultatregnskap for 2001. Dette viser at industrigiganten gikk med et overskudd på 32,9 milliarder rubel, omkring 9 milliarder kroner, av en total omsetning på 106 milliarder rubel, tilsvarende 28 milliarder kroner.