«Vi godtar ikke at Norge holder i gang en tikkende miljøbomben med kunstig åndedrett, sa Kismul«, som under demonstrasjonen overrakte et timeglass til statssekretær Kim Tråvik i Utenriksdepartementet.

Norsk støtte
Siden 1993 har Norge bidratt med over 130 millioner kroner i støtte til Kola atomkraftverk. Støtten har blant annet gått til aggregater, pumper og overvåkingssystemer. På russisk side har støtten blitt benyttet som argument for å forlenge kraftverkets levetid.

Kola Atomkraftverk har fire reaktorer i drift. Atomkraftverket ligger mindre enn 20 mil fra den norske grensa.

Den første reaktoren ved Kola atomkraftverk ble satt i drift i 1973 og er av typen VVER-440/230. Reaktoren er bygget for å fungere i 30 år og skulle dermed stenges ned i løpet av inneværende år. Slik vil det derimot ikke bli. Ledelsen ved Kola atomkraftverk har søkt om å få drive denne reaktoren i ytterligere 10 år, altså frem til 2013, og begrunner dette blant annet med at den norske støtten har bidratt til å øke sikkerheten såpass at videre drift ikke er noe problem. Det russiske atomtilsynet (GAN) sier i en rapport at atomreaktorene på Kola ikke bør få drives ut over maksimal levetid på 30 år.

Et av de største sikkerhetsproblemene ved Kola reaktorene er mangelen på en sekundær sikkerhetsinnslutning, som kan hindre radioaktiviteten å spre seg i tilfelle en smelting i reaktoren. Den norske støtten til kraftverket har ikke kunnet bidra til å endre disse primære manglene.

Riksrevisjonen har tidligere påpekt at den såkalte sikkerhetstiltakene på Kola atomkraftverk bidrar til å forlenge levetiden til atomreaktorene.

Et av de største prosjektene de siste årene har blant annet vært å instalere reaktor-overvåkingssystemet SCORPIO, som er utviklet i Haldenreaktoren. Systemet skal sikre en optimal sikkerhetsmessig, men også en optimal økonomisk utnyttelse av reaktorens atombrensel. Dette er klart i strid med Stortingets forutsetninger for denne type støtte. SCORPIO vil ikke på noen måte kunne rette på reaktorens grunnleggende sikkerhetsmangler, og bidrar ikke til å få stengt reaktorene.

 

Photo: Foto: Natur og Ungdom

Tsjernobyl
I morgen er det 17 år siden Tsjernobyl-ulykken. Samtidig er det tretti år siden den første Kola-reaktoren ble satt i drift. Natur og Ungdom benyttet anledningen til å gi klar beskjed til norsk UD.

«Kola atomkraftverk er russernes ansvar, men også et felles problem. Det eneste tiltaket som kan gjøre Kola atomkraftverk tryggere, er å stenge det,» sa Kismul under aksjonen i dag. «Norske myndigheter må i det videre arbeidet stille krav til russiske myndigheter om å legge ned verket,» krevde Kismul.

19. mars i år ble reaktor nummer 2 ved Kola atomkraftverk automatisk stanset under en storm. Reaktor nummer 1 var under reparasjon store deler av fjoråret.

Etter innspill fra Bellona vedtok Stortignets kontroll- og konstitusjonskomite i fjor strenge krav til den norske atomstøtten. Det var under behandlingen av Riksrevisjonens undersøkelser av regjeringens gjennomføring av Handlingsplanen for atomsaker endringene i norsk atomstøtte ble vedtatt. I forkant av behandlingen oversendte Bellona sine merknader til Kontroll- og Konstitusjonskomiteen. Samtlige av Bellonas innspill ble tatt med i komiteens merknader.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen framhevet at nye tiltak ved russiske atomkraftverk nå skal rette seg mot aktiviteter knyttet til stenging og demontering av de eldste atomreaktorene, i tillegg til etablering av alternative energikilder. Flertallet pekte også på at forlengelse av driften ved atomkraftverkene vanskeliggjør utvikling av alternativer.

Ifølge NU-leder Ane Kismul ville statssekretær Kim Tråvik i dag ikke kommentere de framtidige norske tiltakene som er planlagt på Kola-verket.