Samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr – fast track eller sneglefil?
Skal vi lykkes med å redusere utslippene fra fôret til dyrene i norsk matproduksjon, må vi legge til rette for industribygging i stor skala og for at...
Nyheter
Publiseringsdato: 1. desember, 2003
Skrevet av: Hanne Bakke
Nyheter
Atomrydding på Kola:
Rapporten peker ikke bare på en rekke regelbrudd og ineffektiv pengebruk men avslører også, oppsiktsvekkende nok, at når russiske ubåter hogges opp koster arbeidet dobbelt så mye når det er utenlandske penger som brukes, i forhold til når det er russiske.
I dag er det vanlig at atombrenselet fra de opphogde ubåtene blir reprossesert ved Majak-anlegget øst for Ural. Denne praksisen medfører store miljøtrusler med utslipp til nærliggende sjøer som via elveløp er forbundet med Nordishavet. I tillegg til å være forkastelig miljømessig sett er denne reprosseseringspraksisen heller ikke i tråd med russisk politikk. I det russiske statsbudsjettet står det uttrykkelig at pengene som går til opphugging av ubåter ikke skal benyttes til reprossesering av radioaktivt materiale. Til tross for dette bruker Minatom nesten 30 prosent av de bevilgede midlene til resirkulering og transport fram til dette.
— Nå må det innføres bedre kontroll med hvordan pengene brukes, og Norge må kreve at det utarbeides en egen rapport om dette sier Frederic Hauge. Slik det fungerer i dag er Norske midler med på å skape farlige situasjoner og vi har ingen garanti for at det ikke kan skje virkelig store katastrofer. I dag ser vi at opprydningen fører til store utslipp fra reprosseseringsanlegget i Majak, noe norske penger er med på å finansiere. Hauge mener norske myndigheter bør slutte å stole blindt på Minatom sine forsikringer om at alt går rett for seg. Når en rapport fra den russiske riksrevisjonen viser at opprydningen skjer i strid med russisk politikk må norske myndigheter våkne og kreve bedre dokumentasjon, sier Hauge.
Fra 1995 og til i dag er det bevilget ca 845 mill NOK til atomsikkerhetstiltak i Nord-Vest Russland. I år har Norge bevilget 80 millioner kroner øremerket til å dekommisjonere to ubåter av Viktor-klassen. Etter det Bellona erfarer ble en av disse slept for opphogging i sommer, og slepemetoden var den samme som ved K-159 som sank under slep i slutten av august. K-159 var i elendig forfatning da den sank og skulle aldri vært slept. Ni besetningsmedlemmer mistet livet i forliset.
— Vi må nå få en helhetlig plan for dette arbeidet og en økning i bevilgningene over statsbudsjettet slik at atomsikkerhetstiltakene kan skje i trygge former, sier en oppbrakt Frederic Hauge.
Skal vi lykkes med å redusere utslippene fra fôret til dyrene i norsk matproduksjon, må vi legge til rette for industribygging i stor skala og for at...
– Kommunene forvalter arealplanene som er nøkkelen til å produsere mer mat fra havet, sa Bellonas Silje Båtsvik Risholm når Lerøy holdt sjømattreff f...
– I realiteten har vi en kommende havbruksmelding som tar utgangspunkt i en lakse-NOU. Det er hverken fremtidsrettet eller ambisiøst nok når det komm...
Bellona leverte fredag 6. september sine innspill til regjeringens varslede stortingsmelding om industri. Skal Norge nå klimamålene på en måte som...