Vil gå på vannet

619aa363b17ebe0dcc6ffbbce1187b70.jpeg

Russisk atomindustri:

Ifølge det russiske direktoratet for atomsaker (Minatom) er det behov for nesten femti små atomkraftverk langs Russlands kyster. Disse skal forsyne avsidesliggende strøk med elektrisitet og varme. Mange av dem planlegges å bli bygd som flytende installasjoner på vannet.

Konkrete planer
Også amerikanerne har vurdert slike planer. Men der USA ga opp for over førti år siden vil Russerne nå ta opp igjen hansken.

To konkrete steder er til nærmere vurdering, Severodvinsk utenfor Arkhangelsk, og Pevetsk i Østsibir, i Chukotka provinsen. Begge stedene ligger i arktiske strøk. Eventuelle radioaktive utslipp fra verkene vil dermed kunne føre til direkte forurensing av arktiske farvann.

– Jeg håper disse kraftverkene aldri blir realisert, sier Vladimir Mikhailovich Kuznetsov. Han er tidligere direktør i det russiske atomtilsynet (GosAtomNadzor), han vet hva han snakker om og er sterkt kritisk til de planlagte kraftverkene.

– De er teknisk og miljømessig vanvittige samtidig som de vil være økonomiske tapsprosjekt, sier han.

Sammen med blant andre Bellonas Aleksander Nikitin har han skrevet bok om temaet. Boka ble presentert i Oslo i går, under et seminar i regi av Bellona og Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Vil ha atomeksport
I motsetning til vanlige atomkraftverk planlegges det å bruke såkalt høyanrikt uran i de nye flytende atomkraftverkene. Dette bekymrer både Bellona og Kuznetsov. At kraftverkene benytter høyanrikt uran, betyr at atombrenselet i de planlagte kraftverkene vil ha en anrikning på nesten 40 prosent uran-235. I vanlige kraftverk anrikes uranet til mellom tre og fire prosent.

28b753f88aea49468b9673bf40307269.jpeg Photo: Foto: Erik Martiniussen/ Bellona

En så høy anrikning har betydning for hvor attraktivt det vil være for eventuelle terrorister å stjele brenselet. Dr. Morten Bremer Mærli er tilknyttet NUPI og har nylig tatt sin doktorgrad på spørsmål som dreier seg om nettopp ikke-spredning av spaltbart materiale, og mulighetene for at dette kan komme på avveie. Også han er skeptisk til de nye russiske atomplanene.

– Et stort problem for ikke-spredningsregimet er at atombrensel som benyttes i maritim sektor ikke omfattes av ikke- spredningsavtalene, sier Mærli. Dermed vil atombrensel fra flytende atomkraftverk ikke kunne kontrolleres av internasjonale inspektører. Mærli etterlyser derfor nye tiltak for å kontrollere denne type atombrensel.

– Slik avtaleverket er i dag imøtekommer det ikke framtidige krav til ikke-spredning. Det bør ha konsekvenser for prosjekter som dette, sier Mærli.

Minatom planlegger nå også å eksportere den nye teknologien. Sett fra et ikke-sprednings perspektiv, er dette enda mer problematisk. Blant annet har det vært ført samtaler om salg av den spesielle teknologien med stater som Algerie, Marokko, Libya, India og Chile.

– Det er helt uakseptabelt å selge denne type teknologi til land med så ustabile regimer, sier Kuznetsov. Han kan fortelle at russerne også har vært i samtaler med Kina og Indonesia om bygging av flytende atomkraftverk.

Under gårsdagens seminar holdt også Bellonas Igor Kudrik en egen innledning. Han var opptatt av realismen i prosjektet.

– I dag er alle atomkraftverk føderal eiendom. Når det gjelder de flytende atomkraftverkene planlegger Minatom å få til private investeringer. Det vil ikke være mulig uten endringer i dagens lovverk, sier Kudrik. Det må derfor gjøres noe med eierforholdene til atomkraftverkene for å få til investeringer, sier han.

Han liker ikke planene som nå dukker opp i hans hjemland, men mener det vil bli svært vanskelig å få til eksport av den omstridte teknologien. Minatom må vise at prosjektet er levedyktig i Russland før seriøse aktører vil vurdere å kjøpe slik teknologi, sier han.

91b27eed2cb52184b4de0e6adca59ae5.jpeg Photo: Foto: Erik Martiniussen/ Bellona

Uavhengig vurdering
Etter krav fra det ene fylket der det er planlagt flytende kraftverk ble det i 2001 gjennomført en uavhengig vurdering av de ville atomplanene. Mange av deltakerne i den uavhengige vurderingen hadde tidligere tilknytning til GosAtomNadzo. Dette hindret dem imidlertid ikke å komme med krass kritikk av planene. Blant annet var man sterkt kritiske til reaktorens design, som er en etterlikning av de reaktorer som brukes i russiske atomisbrytere.

Rapporten fra den uavhengige ekspertgruppen ble presentert i 2001, og siden den gang har et av de to fylkene der det planlegges flytende atomkraftverk stilt seg avvisende. I dag er det bare Severodvinsk som ønsker de flytende atomkraftverkene velkommen. Den lukkede militærbyen utenfor Arkhangelsk er helt avhengig av sin verftsindustri, som produserte russiske atomubåter under den kalde krigen.

Ordrebøkene til det gamle verftet er nesten tomme, og nye flytende atomkraftverk sees derfor på som et mulig forretningsområde.

Statens Strålevern var representert på Bellona-konferansen, med blant andre seksjonssjef Ole Reistad, som sikret seg et signert eksemplar av den nye boka.

– Dette er svært viktig og nyttig informasjon for oss, sier Reistad.

– Norge må protestere mot disse planene, sier Kuznetsov. Det bør alle land som grenser til arktiske strøk gjøre, avsluttet han.