Russland er et land med store utfordringer når det gjelder håndtering og lagring av atomavfall. Mange av utfordringene finner vi i norske nærområder. Den russiske Nordflåten har sin hovedbase i Severomorsk, ca 40 mil fra den norske grensen. Under den kalde krigen var tilgangen til Barentshavet av stor strategisk betydning, og mer enn hundre atomubåter var i drift i Nordflåten.

Atomkraften har også vært viktig for landets elektrisitetsforsyning. Ti atomkraftverk er i drift i Russland. I tillegg reprosesseres brukt atombrensel i et svært nedslitt anlegg i Sibir.

–> Atomavfall fra Nordflåten
Ikke mer enn 4,5 mil fra den norske grensa ligger et av de verste atomlagrene i verden, Andrjeva-bukta. Dette er lagersted for atomavfall fra den russiske Nordflåten. Her ligger det lagret atombrensel fra 90 atomubåter i falleferdige betongtanker, konstruert for en helt annen type avfall. Betongtankene ble tatt i bruk som en kriseløsning for mer enn 20 år siden, men på grunn av problemer med å transportere bort brenselet har lageret blitt så å si permanent.

I tillegg til det falleferdige lageret i Andreeva-bukta sliter russerne med å dekommisjonere gamle atomubåter som ikke lenger er i bruk. Som følge av nedrustningsavtalene som er undertegnet de siste årene er en rekke atomubåter tatt ut av drift. Mange av disse ligger fremdeles og flyter ved ulike marinebaser langs Kola-kysten. Russerne holder et tett grep om informasjonen om disse, men forliset av den utrangerte atomubåten K-159 i august 2003 gav omverdenen et innblikk i hvor alvorlig situasjonen er.

Russiske atomkraftverk
Sammenliknet med vestlige atomkraftverk har de russiske atomkraftverkene en svært dårlig sikkerhetsstandard. Til sammen har landet ti atomkraftverk i drift, og tre av disse benytter samme type reaktorer som atomkraftverket i Tsjernobyl brukte før ulykken i 1986.

–> Et av de farlige atomkraftverkene i Russland, Kola atomkraftverk, ligger 15 kilometer vest for byen Polyarnyy Zori på Kolahalvøya, og mindre enn 20 mil øst for den norske grensa. Verket har fire reaktorer av typen VVER i drift. Reaktorene ved anlegget ble satt i drift i årene 1973, 1975, 1982, og 1984.

De to eldste reaktorene ved verket er de farligste. Disse er av en eldre type kalt VVER-440/230. Blant annet mangler disse reaktorene en sekundær reaktorinneslutning, som kan hindre spredning av radioaktivitet til omgivelsene i tilfelle et større uhell. Det er teknisk umulig å oppgradere de to reaktorene til vestlig sikkerhetsstandard, og det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) anbefaler at reaktorene stenges.

Reaktorene er bygget for å fungere i 30 år, og den eldste reaktoren skulle dermed vært stengt i 2003. Likevel fikk reaktoren utvidet konsesjon, fram til utgangen av 2008.

Siden 1993 har Norge bidratt med over 130 millioner kroner i støtte til Kola atomkraftverk. Støtten har blant annet gått til aggregater, pumper og overvåkingssystemer. Det er stor uenighet om disse tiltakene har hatt vesentlig betydning for verkets sikkerhet. På russisk side har støtten imidlertid blitt benyttet som argument for å forlenge kraftverkets levetid.

–> I januar i år ga Bellona ut en rapport på russisk om et annet ”verstingkraftverk”; Leningrad kraftverk, LNPP. Denne ble bl.a. presentert for det finske parlamentet av rapportens forfatter, Sergei Kharitonov. Rapporten beskriver feil, mangler og nestenulykker ved det som er ett av Russlands viktigste atomanlegg. I tillegg til å avdekke de skremmende forholdene ved LNPP gir den også et innblikk i Russisk atomindustri generelt.

Nordflåten i forfall
Også den forfalne tilstanden til infrastrukturen og våpensystemene til det russiske kjernefysiske våpenarsenalet gir grunn til bekymring. Hver gang Nordflåten har øvelser til sjøs holder både Russland og nabolandene fingrene krysset i håp om at ingen større ulykke inntreffer. President Putin ble selv 18. februar i år øyenvitne til at det russiske atomskjoldet er i ferd med å smuldre bort. Under en flåteøvelse i Barentshavet endte utskytningen av to raketter fra Delta IV ubåten Novomoskovsk med fiasko. Heldigvis ble ingen skadet.

Skulle derimot noe gå galt er beredskapen og redningsstyrken i den samme langsomme og inkompetente forfatning som da Kursk sank i august 2000, og kan trolig ikke tilby den nødvendige hjelp. Bellona mener det framstår som klart at Russland er kommet til et punkt der de bør søke tilflukt fra sitt eget atomskjold, som når som helst kan lande i hodet på ikke bare Russland selv, men også på nabolandene.

Tåkelegging og pengerot
Bellona mener det er avgjørende at norske myndigheter stiller strenge krav til de midlene som bevilges til atomopprydningen og ikke stoler blindt på opplysninger fra russiske myndigheter.

I september i fjor ble 12 arbeidere utsatt for høye strålingsdoser mens de arbeidet med radioaktivt reaktoravfall fra atomubåter under svært utrygge forhold ved Gremikha-basen. Minatom forsøkte da å tåkelegge hendelsen ved å gi unnvikende svar om når hendelsen inntraff og hvordan helsetilstanden til arbeiderne var. Saken i kjølvannet av hendelsen ble henlagt av påtalemyndighetene i Murmask.

Gremikha helt øst på Kola-halvøya er forøvrig den samme basen som ubåten K-159 var på slep ut fra da den sank i august 2003 på vei til verftet Poljarni i Murmansk-fjorden der den skulle hugges opp. Ni besetningsmedlemmer mistet livet. Dette forliset ble en vekker for mange, inkludert norske politikere, og satte fokus på hvordan de norske bevilgningene til atomoppryddningen på Kola blir fulgt opp. Bl.a. innrømmet norske myndigheter i etterkant av K-159-ulykken at man ikke har fulgt godt nok opp miljøkonsekvensanalyser i forbindelse med prosjekter.

K-159 ligger ennå på 204 meters dyp i Barentshavet og russiske myndigheter har lovet at den skal heves, men endrer stadig datoen for når dette skal skje.

Det finnes flere eksempler på at miljøkonsekvensanalyser blir tatt lett på i Russland, og i februar i år stoppet mangelen på slike analyser en britiskfinansiert opphogging av to ubåter i Oscar I-klassen. Opphoggingen var godt i gang ved Zvezdochka-verftet i Arkhangelsk fylke da ”forglemmelsen” ble oppdaget, og resulterte i en bøtelegging av hovedkontraktøren.

Også pengerot har preget opprydningsarbeidet på russisk side. En rapport fra den russiske riksrevisjonen avslørte i desember 2003 at det russiske atomministeriet, Minatom, har feilbrukt millioner av rubler på reprosesering av atomavfall, vært involvert i illegal handel med skrapmetaller samt hatt generell manglende kontroll og styring med sitt atomubåtprogram.

–> Bondevik har kuttet bevilgningene
Fra 1995 og til i dag er det bevilget ca 845 mill NOK til atomsikkerhetstiltak i Nordvest-Russland. Norge har bl. a. bevilget 80 millioner til opphogging to ubåter av Victor-klassen, noe som UD beskriver som et slags pilotprosjekt. Med Bondevik som statsminister har imidlertid bevilgningene til atomsikkerhetstiltak stadig skrumpet inn.

Da Regjeringen Bondevik I satt ved makta var bevilgningene til dette arbeidet 102 mill NOK. Disse bevilgningene gikk opp til 147 mill NOK under regjeringen Stoltenberg, for så å bli kuttet med 22 millioner da Bondevik II tok over. I tillegg har bevilgningssummen de to siste årene vært den samme, nemlig 125 millioner kroner, noe som gjør at det har vært en nominell nedgang fra 2002 til 2003.

Bellona mener det i høstens statsbudsjett bør settes av betydelige midler til dette arbeidet og at man må få en helhetlig plan for dette arbeidet slik at atomsikkerhetstiltakene kan skje i trygge former. Tidligere har Bellona gått inn for at det opprettes et internasjonalt koordineringsorgan for å styre atomopprydningsarbeidet i Russland

Senest 21.09. i år gikk Bellona ut og krevde at Norge må presse på for å få Russland til å utarbeide en prioritert handlingsplan i stedet for å bruke betydelige ressurser på prosjekter som kan vente. I tillegg må UD få tilstrekkelige midler til å oppfylle Stortingets intensjon om en mest mulig miljøvennlig løsning for det brukte atombrenselet på Kola.

Bellonas Russlandsarbeid
Bellonas arbeid i Russland startet i 1989. To medarbeidere besøkte Murmansk i februar 1990, og sommeren samme år besøkes Sibir og Nikkel. Disse turene var startskuddet på Bellonas omfattende arbeid med å kartlegge og offentliggjøre informasjon om miljøtilstanden og mulige kilder til radioaktiv forurensing i Nordvest-Russland og Sibir.

Å jobbe som ikke-statlig organisasjon, NGO, i Russland er vanskelig, og det er problematisk å skaffe til veie miljøinformasjon. Russlands president Vladimir Putin har uttalt at NGOer som jobber sammen med utlendinger kan være en fare for rikets sikkerhet, og har spesielt strammet inn grepet mot miljøorganisasjoner.

Bellona lanserer denne måneden en ny rapport om Bellona-rapporten om hele den russisk atomindustrien.

Se NRK1 tirsdag 28. september kl 23.15
Utsyn: En bjørnetjeneste om atomtilstanden på Kola
Blir også sendt på NRK2 søndag 3.oktober kl 21.40