Russland må prioritere de riktige løsningene

Atomnedrustningen:

Ett av prosjektene russerne mener haster er opphuggingen av det 252 meter lange atomdrevne krigsskipet ”Admiral Ushakov”. Dette ble bygget i 1980 og er i god teknisk stand selv om det har ligget til kai de siste fem årene.

Alvorlige miljøtrusler i kø
Bellona mener det er lite sannsynlig at skipet tar skade av å ligge i opplag i påvente av opphugging, og at det er en rekke prosjekter som er langt mer prekære enn ”Admiral Ushakov”.

– Rundt i Russland ligger det en alvorlige miljøtrusler i kø, og å begynne med å hugge opp en av nordflåtens mest moderne fartøy er å begynne i helt feil ende, sier Igor Kudrik, fagmedarbeider i Bellona

Dessuten er det mye som tyder på at russerne vil hugge opp ”Admiral Ushakov” mens den ligger på vannet siden den er for stor til å settes i dokk. En slik opphugging vil etter Bellonas mening kunne bli mye mer miljøskadelig enn å la skipet ligge i opplag ennå en tid.

–> Norge må spille en aktiv rolle
Miljøstiftelsen Bellona mener at som økonomisk bidragsyter må Norge spille en aktiv rolle i den russiske atomopprydningen i Russland.

– Vi kan ikke lenger pøse ut penger ukritisk, men legge klare rammer og føringer på hvilke prosjekt som prioriteres og hvordan disse gjennomføres, sier Kudrik.

Til nå har Norge brukt rundt 845 millioner til atomsikkerhetstiltak i Russland, og er nå invitert til å være med på å finansiere opphuggingen av ”Admiral Ushakov”.

– Det er på tide at Utenriksdepartementet nå griper inn og krever at det utarbeides en helhetlig plan for opphogging av atomskip og – ubåter. Norge kan godt fortsette å bevilge midler til atomnedbyggingen, men disse bør settes i et fond som kan tas i bruk når en prioriteringsliste er klar, presiserer Kudrik.

Stortingets intensjon er de miljøvennlige løsningene
Bellona synes det er viktig at UD presser på en slik prioriteringsliste, både av miljøhensyn og for å oppfylle Stortingets forutsetninger for støtte til Russland.

I Stortingets innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomite om Riksrevisjonens undersøkelse av Atomhandlingsplanen, Innst. S. Nr 107, Dokument Nr. 3:9 (2000-2001) står det :

 

”Komiteen mener det i for stor grad ble gitt penger til enkeltprosjekter uten at en på forhånd har vurdert grundig mulighetene for å nå de oppsatte mål for miljøresultater……For å unngå dette i fremtiden er det viktig at alle norskfinansierte prosjekter for atomsikkerhet i Russland må ha en uavhengig miljøvurdering før de vedtas.”

Det er altså rimelig klart at intensjonen fra Stortinget er at man må finne de mest miljøvennlige løsningene for problemmene på Kola.

–> Tidligere har Norge finansiert opphuggingen av to russiske ubåter i Viktor-klassen. I den forbindelse utarbeidet britiske Enviros Consulting en miljøkonsekvensvurdering for hele dette prosjektet. Denne rapporten, som er utarbeidet for Statens Strålevern, påpeker at i henhold til Russisk lov gjøres miljøvurderinger i Russland etter at en løsning er valgt. Dette er ikke som i vesten hvor man bruker miljørisikovurderinger til å finne den beste løsningen, med minst risiko for miljøet.

UD vurderer ikke alternative løsninger
UD vil utarbeide miljøvurderinger for den neste ubåten, trolig en i Viktor-klassen, som står for tur og skal hugges opp i 2005, før man setter i gang arbeidet. Da vil man imidlertid bare vurdere den løsningen som allerede er valgt; nemlig ta ut brenselet, sende det til reprosesseringsanlegget i Mayak i Sør-Ural, og hugge opp resten av ubåten til skrapmetall.

Man vurderer altså ikke alternativer som for eksempel la ubåten ligge i ro noen år til en bedre løsning er på plass som f.eks. et midlertidig lager for brukt atombrensel, eller å bare ta ut brenselet og la russerne ta seg av det ikke-radioaktive problemet som skroget representerer.

Det gjøres heller ingen vurdering av hva som skjer med atombrenselet etter at det er satt på toget, det vil si reprosessering eller midlertidig lagring.

– Vi ser her en praksis som klart strider mot Stortingets intensjon. UD og Statens Strålevern gjør så godt de kan, men de har begrensede økonomiske ressurser til å gjøre dette arbeidet på en best mulig måte, sier Kudrik.

For å få til en effektiv og miljømessig tjenlig atomopprydding krever derfor Bellona at UD får nok økonomiske midler slik at man kan oppfylle Stortingets intensjon om en mest mulig miljøvennlig løsning for det brukt atombrenselet på Kola.