Kommentar

Lovforslaget ble godkjent av underhuset i den russiske Dumaen 23. desember 2005, i sin tredje og siste høring.

– Lovvedtaket kan anses som en offisiell krigsdeklarasjon fra statens side mot de få spirene av det sivile samfunn som fortsatt finnes, sa lederen for den russiske journalistunionen, Igor Yakovenko, i et intervju med Ekho Moskvy radio i desember i fjor. – Vedtaket er et bevis på at Russland nå er i ferd med å forvandles fra et autoritært til et totalitært regime.

– Det er umulig å åpenlyst forby alle uavhengige NGOer. Kreml er i ferd med å bygge opp en mekanisme som gjør at de vil forsvinne, sier Alexander Nikitin, leder for Bellona Environmental Rights Centre i St. Petersburg.

Putin bearbeidet loven

Etter høylytte protester fra russiske og utenlandske NGOer, samt fra vestlige regjeringer, ga Putin lovgiverne ordre om å begrense noen av de foreslåtte tiltakene i den originale lovversjonen. Spesielt har kravet om at utenlandske NGOer må registreres som russiske entiteter blitt frafalt. Utenlandske NGOer er nå bare pålagt å underrette de russiske registreringsmyndighetene om at de eksisterer. Om dette vil være like enkelt i praksis som i teorien gjenstår å se.

Ifølge loven kan utenlandske statsborgere både stifte og være medlem av russiske NGOer ”mens de lovlig oppholder seg på russisk territorium”.

– Det er merkelig, loven sier at hvis man oppholder seg i Russland med et gyldig visa så kan man starte eller være medlem av en organisasjon, men dersom man reiser utenlands så mister man medlemsskapet sitt, sier Nikitin.

Ingen flere Khodorkovsky-aktige problemer for Putin

I november i fjor opplevde Putin motvilje fra den store næringslivsorganisasjonen The Russian Union of Industrialists and Businessmen, da han ville ekskludere den prominente Putin-kritikeren og oligarken Mikhail Khodorkovsky fra organisasjonen. Khodorkovsky ble arrestert med mye dramatikk i 2003 – som et resultat av det mange mener var en politisk motivert forfølgelse – og dømt til ni års fengsel i 2005. I følge den nye loven vil en slik eksklusjon ikke bli et problem i fremtiden: en av artiklene i loven stipulerer at innsatte i fengsler automatisk mister sine medlemskap i NGOer. I følge menneskerettighetsaktivister bryter denne artikkelen med den russiske grunnloven.

Truer nasjonalfølelsen

Loven inneholder et svært restriktivt og et flere steder vagt språk, som gjør at myndighetene har muligheten til å fatte vilkårlige beslutninger. Loven sier blant annet at man kan nekte å registrere en organisasjon dersom dets navn støter innbyggernes moral, nasjonale eller religiøse følelser.

En utenlandsk NGO kan også nektes registrering dersom det russiske registreringsorganet mener at organisasjonens formål ”truer suvereniteten, den politiske uavhengigheten, det territoriale samholdet, det nasjonale samholdet og den nasjonale unikheten [samobytnost], den kulturelle arven og de nasjonale interessene til den russiske føderasjonen.”

Egen NGO-myndighet

Loven stipulerer at en egen NGO-myndighet eller en registreringsmyndighet må opprettes, som en del av det russiske justisministeriet. Denne NGO-myndigheten skal bare jobbe med NGOenes arbeid, samt med registrering av organisasjonene. NGOer som mottar støtte fra utlandet er pålagt å rapportere dette til registreringsmyndighetene, og også hvordan disse pengene blir brukt. En gang i året kan registreringsmyndighetene også sjekke om en NGO bruker sine penger i tråd med NGO-lovens paragrafer. I en artikkel publisert på hro.org, sier menneskerettighetsadvokaten Lev Levinson at dette arbeidet ikke har noen tidsbegrensning og at det teoretisk kan ta opp til seks måneder.

Den finansielle kontrollen over NGOene har også blitt svært streng. I følge loven er NGOene ikke bare pliktige til å informere skattemyndighetene, noe som alltid har vært tilfelle, men må nå også rapportere til registreringsmyndighetene alle pengesummer som har blitt mottatt fra utlandet. Disse pengesummene må rapporteres i et eget skjema laget av regjeringen, i tillegg til at det må oppgis hva pengene skal brukes til.

– Dersom regjeringen kommer opp med et skjema som er så vanskelig at man må ansette en egen revisor for å fylle dem ut, vil mange organisasjoner bli tvunget til å legge ned, sier Nikitin.

En annen artikkel i NGO-loven stipulerer følgende: ”Med det mål å beskytte den orden, moral, helse, rett, samt andre menneskers interesser som er nedlagt i grunnloven, og med den defensive kapasitet og sikkerhet som interesse”, kan registreringsmyndighetene forby avdelinger av en utenlandsk NGO eller stiftelse å gi penger til bestemte mottagere.

– Hvordan kan man forby en stiftelse å gi ut penger hvis både stiftelsen og mottagerorganisasjonen er lovlig og ikke forbudt av retten?, spør Niktin.

Uforenelig med de fremste demokratiske prinsipper

Selv om loven har blitt pusset på av Putin-administrasjonen i frykt for å bli kastet ut av G8, inneholder den fremdeles klausuler som gjør det mulig for myndighetene å kneble en hvilken som helst russisk eller utenlandsk NGO dersom de skulle ha behov for det. Putins regime har tatt kontroll over russiske medier, parlamentet, regionale guvernører – den eneste ”ukontrollerbare faktor” i Putins Russland var NGOene. Med den nye loven er dette ikke lenger tilfelle.

– Denne loven er uforenelig med de fremste demokratiske prinsipper og med de grunnleggende menneskerettighetene. Det er sjokkerende av Dumaen å i det hele tatt vurdere noe som dette, sa Bellona president Frederic Hauge før den første avstemningen i Dumaen. Bellona har to lokalt registrerte kontorer i Russland; et i St. Petersburg og et i Russland.

Dette er bare nok et bevis for hvor viktig det er å bygge opp et sivilt samfunn i Russland som er i stand til å forsvare innbyggernes rettigheter, sa Hauge. – Denne loven vil skape hindringer ikke bare for enkelte NGOer, men også for samarbeidet mellom regioner som for eksempel Barentshav-regionen i Nordvest Russland, og de nordlige provinsene i Finland, Sverige og Norge.