Litauen er det landet i verden som er mest avhengig av atomkraft i sin elektrisitetsproduksjon. Over 70 prosent av elektrisiteten kommer fra Ignalina atomkraftverk, som ligger 18 mil øst for hovedstaden Vilnius. I 2005 produserte anlegget 10 TWh med elektrisitet.
Det er vel 3.400 ansatte ved verftet. Arbeiderne ved atomkraftverket bor i byen Vesaginas, som ble bygget samtidig med atomkraftverket på begynnelsen av 80-tallet.

Reaktorene
RBMK-1500 er vannkjølte reaktorer hvor nøyt­ronene bremses ned (modereres) av grafitt i kjernen. Reaktorene er av samme type som Tsjernobyl, bortsett fra at de kan produsere 50 prosent mer elektrisitet. Frem til 1988 produserte hver reaktor 1.500 MW, men på grunn av nye sikkerhetskrav er effekten i dag redusert til 1.250 MW. RBMK-reaktorene regnes som de mest usikre i verden, både på grunn av tekniske svakheter, og fordi grafitten i reaktorkjernen er brennbar.

Reaktorkjernen er syv meter høy og har en diameter på 11,8 meter. Reaktoren har 1661 brenselselementer med en anrikning på 2,0 prosent 235U. Til hver reaktor er det to turbiner og turbogeneratorer. Reaktorkjernen er lik RBMK-1000, men på grunn av mer effektiv kjølingen får man mer effekt fra reaktoren. Den første reaktoren ble satt i drift i desember 1983, mens reaktor nummer to ble satt i drift i august 1987. Reaktor nummer én ved anlegget ble steng i 2004, mens reaktor nummer to skal stenges ned i 2010. Konstruksjonen av en tredje reaktor ble stanset etter Tsjernobyl-ulykken, og i 1993 vedtok den litauiske regjeringen at reaktoren ikke skal bygges ferdig.

Vestlig sikkerhetshjelp
Etter Sovjetunionens sammenbrudd, og Litauens selvstendighet i 1991, har det blitt satt i gang en rekke prosjekter for oppgradering av sikkerheten ved Ignalina Atomkraftverk. Både EU og Sverige har gitt økonomisk og teknisk bistand til Ignalina. Sverige har blant annet bevilget penger til brannsikring, kontroll av reaktorkjernen og til bygging av et nytt tørr-lager for brukt atombrensel. Lager for brukt brensel

Etter Sovjetunionens sammenbrudd, og Litauens selvstendighet i 1991, har det blitt satt i gang en rekke prosjekter for oppgradering av sikkerheten ved Ignalina Atomkraftverk. Både EU og Sverige har gitt økonomisk og teknisk bistand til Ignalina. Sverige har blant annet bevilget penger til brannsikring, kontroll av reaktorkjernen og til bygging av et nytt tørr-lager for brukt atombrensel. Lager for brukt brensel

Uhell og sikkerhetsproblemer
Det har vært flere uhell med utslipp av radioaktivitet fra Ignalina Atomkraftverk. På grunn av de økonomiske problemene ved verket på 1990-tallet, var det i den perioden en rekke hendelser. Av 173 rapporterte hendelser i perioden januar 1989 til oktober 1992 var 140 regnet som en trussel mot sikkerheten ved verket. Av de mest alvorlige uhellene er en brann i september 1988 som medførte nedstenging av reaktor nummer to.