Nyheter

Lepse-prosjektet

Publiseringsdato: 12. mars, 2006

Miljøstiftelsen Bellona har siden 1992 arbeidet for å finne en løsning for det brukte atombrenselet og det radioaktive avfallet som er lagret ombord i lagringsbåten Lepse. Båten ligger ved kai på atomisbryterbasen Atomflot like nord for bydelen Rosta i Murmansk, og eies formelt av det russiske Transportministeriet.

Lepse er et omlag 50 år gammelt skip på ca. 270 fot. Båten var i perioden fra 1962 til 1981 i bruk som serviceskip ved atomisbryterbasen. Siden 1981 har båten ikke vært i drift som serviceskip, men blitt brukt som lager for brukt reaktorbrensel fra atomreaktorene på atomisbrytere. Ombord i Lepse er det 624 brukte brenselselementer lagret under høyst utilfredstillende forhold. Brenslet er tildels kilt fast og er svært vanskelig å ta ut. Russiske beregninger har vist at hvis man ikke har tilgang på fjernstyrt utstyr, vil arbeidet med å ta ut brenselet gi 5000 arbeidere høyeste tillatte stråledose.

Det er enighet blant eksperter om at brenslet må tas ut av båten og behandles på forsvarlig vis. I tillegg til dette bør båten kuttes opp, slik at de delene som er kontaminert kan lagres på forsvarlig vis.

Bellona har helt siden 1992 diskutert Lepse med Murmansk Shipping Company (MSC). I begynnelsen var det viktig å få tilgjengelig mest mulig informasjon om hva som var lagret ombord og i hvilken tilstand båten var i. Denne informasjonen ble presentert blant annet i Bellona Rapport Nr. 1/1994, Kilder til radioaktivt forurensing i Murmansk og Arkhangelsk fylker.

Før rapporten ble utgitt hadde vi begynt å diskutere forskjellige alternativer for en løsning på Lepse-problemet med de ansvarlig i MSC. Blant annet ble planene om transport av Lepse til Novaja Zemlija, for deponering der, nøye beskrevet av MSC. Som en motvekt til disse forslagene la Bellona høsten 1994 frem planer om muligheten om å ta ut brenselet fra Lepse ved hjelp av roboter og fjernstyrt teknologi. En slik løsning ville redusere dosebelastningen på arbeiderne drastisk, men ville være mer kostbart. På grunn av kostnadene var MSC noe skeptisk til planene.

Høsten 1994 arrangerte MSC og Bellona en konferanse ombord atomisbryteren Sibir hvor både EU’s miljøvernkommissær Paleokrassas og ledelsen i Nordflåten var tilstede. Et av hovedpunktene som ble diskutert var sikring av Lepse. Denne konferansen ble fulgt opp av en ekspertgruppe fra EU, med representanter fra TASCIS og DG XI. Som følge av dette ble det i 1995 bevilget ECU 300 000,- (ca. NOK 2 469 000,-) til en forstudie av skipet. Denne studien ble finansiert av TASIC-programmet i EU.

Forstudien hadde som formål å undersøke hvordan man sikkert kunne ta ut brenselet fra Lepse og deretter ta hånd om det på en forsvarlig måte. Forprosjektet ble sendt ut på anbud blant den europeiske atomindustrien. Anbudskonkurransen ble vunnet av britiske AEA Technology og franske SGN.

Som følge av byråkratiske hindringer og kulturelle forskjeller mellom de vestlige og russiske partnerne, har det vært liten fremdrift i prosjektet. I løpet av 2006 vil Russland komme med et eller flere løsningsforslag. Disse vil bli vurdert av en internasjonal ekspertgruppe, satt sammen av de forskjellige giverlandene. Bellona er forespurt av EU-kommisjonen til å sitte i denne gruppen, som skal komme med en anbefaling i løpet av 2007.