Det russiske sikkerhetspolitiet (FSB) arresterte Grigorij Pasko 20. november 1997, og siktet ham for landsforræderi i form av spionasje. Grunnlaget for siktelsen var at han hadde samarbeidet med japanske journalister fra TV-kanalen NHK og avisen Asakhi Simbun, og blant annet avslørt at den russiske marine i 1993 hadde dumpet radioaktivt avfall i Japanhavet.

Frikjent og dømt
Den første rettssaken mot Pasko startet i januar 1999 ved Stillehavsflåtens domstol i Vladivostok. Saken var gjenstand for betydelig internasjonal oppmerksomhet på grunn av dens miljøvernmessige og menneskerettslige aspekter.
20. juli 1999 ble Pasko frikjent for landsforræderi i form av spionasje. Domstolen fant ikke bevis for at han hadde overlevert eller hatt til hensikt å overlevere hemmelig informasjon til sine japanske kolleger. Han ble imidlertid dømt til tre års fengsel for å ha ”misbrukt sin offisielle stilling” – en forbrytelse han ikke hadde vært tiltalt for. Han kunne likevel forlate rettslokalet som en fri mann, ettersom han ble løslatt som ledd i et generelt amnesti.
Denne avgjørelsen ble anket. Pasko krevde full frifinnelse, mens aktoratet hevdet at han var skyldig i spionasje, og viste blant annet til det ”faktum” at det fortsatt hersket krigstilstand mellom Russland og Japan siden de to landene ikke hadde signert noen fredsavtale etter andre verdenskrig.

Ny rettssak og ny dom
Russlands militære Høyesterett behandlet ankesaken i november 2000. Retten opphevet avgjørelsen fra førsteinstansen, og sendte saken tilbake til Vladivostok for en ny rettssak med grunnlag i den opprinnelige tiltalen. Etter dette gikk Bellona aktivt inn i forsvaret av Pasko, ved å stille journalistiske og juridiske ressurser til disposisjon. Den nye rettssaken startet 11. juli 2001. Dommen falt første juledag samme år, med det resultat at Pasko ble frikjent på alle vesentlige tiltalepunkter. Han ble likevel dømt til fire års tvangsarbeid for landsforræderi i form av spionasje.
Avgjørelsen ble nok en gang anket. Pasko krevde som før full frifinnelse, og aktoratet strengere straff. Den militære Høyesterett behandlet ankesaken 25. juni 2002, og stadfestet dommen på fire år. Paskos løslatelse var, med fradag av den tiden han hadde tilbrakt i varetekt, stipulert til 25. april 2004. Han ble imidlertid overraskende løslatt 23. januar 2003.

For tiden skriver han blant annet for www.bellona.org og er nå redaktør for Bellonas russiskspråklige magasin “EcoPravo” [Miljø og rettigheter]. Han har nylig også avlagt juridisk embetseksamen.

En storm av protester
Domfellelsen, og den militære Høyesteretts senere stadfestelse, skapte en storm av protester både internasjonalt og i Russland. Blant de russerne som forsvarte Pasko offentlig var ikke bare miljøvernere og menneskerettsaktivister, men også lederen for Føderasjonsrådet (overhuset i det russiske parlamentet), Sergei Mironov, og en rekke andre parlamentarikere.
Internasjonalt ble Pasko støttet av NGO’er som the International Helsinki Federation, the Committee to Protect Journalist, Reporters Without Borders og PEN-klubben. Amnesty International adopterte ham som samvittighetsfange og uttalte at domfellelsen bar preg av å være en ”politisk represalie for avsløringen av [marinens] praksis når det gjelder håndteringen av atomavfall.”
EU-parlamentet vedtok resolusjoner til støtte for Pasko i januar og juli 2002.

Brudd på menneskerettighetene

Pasko-saken reiser en rekke spørsmål når det gjelder utviklingen av en rettsstat og beskyttelsen av menneskerettighetene i Russland. Bellona har derfor, klaget saken inn for Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. I klagen og senere oppfølgingsskriv, er det anført at dommen mot Pasko krenker den Europeiske Menneskerettskonvensjonen, som Russland ratifiserte i 1998, på en rekke punkter:
Pasko-saken berører de fleste aspekter av en straffesak, fra umenneskelig behandling av fanger, via manglende kontroll med lovligheten av fengslinger, til krenkelser av grunnleggende prinsipper for en rettferdig rettergang. Den berører også viktige spørsmål knyttet til ytrings- og informasjonsfrihet, og andre demokratiske verdier. Det er i skrivende stund vanskelig å anslå når saken for Strasbourg-domstolen vil bli avgjort, men domstolens innledende saksbehandling er påbegynt.

I mellomtiden fortsetter både Paskos kamp for å renvaske seg, og kampen for å utvikle demokratiske strukturer i Russland med uforminsket styrke.