I den russiske delen av Barentsregionen foregår det kun kommersiell petroleumsvirksomhet i Timano-Pechora provinsen helt øst i Barents-regionen, på grensen mellom Nenets og Komi. Oljen som utvinnes nord i provinsen transporteres i tog og små tankbåter til Murmansk for omlasting. Lengre sør i Timano-Pechora blir oljen transportert i rørledning fra byen Pechora til St.Petersburg via vest-Sibirrørledningen. Rørledningen eies av det statlige selskapet Transneft, som har rørledningsmonopol på olje i Russland.

På russisk side er det gjort offshorefunn i Barentshavet, Pechorahavet og Karahavet. I Barentshavet er det foreløpig funnet mest gass, mens det finnes både olje og gass i Pechorahavet og Karahavet. Prirazlomnoefeltet i Pechorahavet vil bli det første arktiske offshorefeltet i Russland. Feltet ligger 57 kilometer nord for Nenets, på 20 meters dyp. Feltet er kontrollert av et joint venture mellom det statlig kontrollerte selskapet Gazprom og 100 prosent statlige Rosneft. Oppstart av kommersiell produksjon er forventet tidligst i 2008.

Shtokmanfeltet
Shtokmanfeltet er foreløpig den største forekomsten av gass offshore i Russland. Feltet ligger 555 kilometer fra Kolakysten på 280-380 meters dyp. Shtokman inneholder anslagsvis 3.2 -3,6 trillioner m3 gass og 31 milliarder tonn gasskondensat. Til sammenligning inneholder Snøhvitfeltet i Finnmark 193 milliarder kubikkmeter naturgass og 17,9 millioner. Havdypet er 250-350 meter. Rørledningen fra feltet inn til land er en 143 kilometer lang flerfaseledning. Lisensen til Shtokmanfeltet eies av selskapet Sevmorneftegaz som kontrolleres av Gazprom og Rosneft. Foreløpige planer innebærer at gassen føres i land øst for Murmansk, for så å transporteres i rør videre til Europa. En LNG-løsning for transport til USA og andre deler av verden er også aktuell. Shtokmanfeltet er spesielt utfordrende på grunn av avstanden til land, den store dybden forekomstene ligger på, ujevn sjøbunn, og is i form av pakkis, drivis og isfjell. I Barentshavet er det også mye ekstremt vær med mye storm og store bølgehøyder. Gass fra Barentshavet scorer høyt både på kostbarhet og risiko forbundet med utvinning.

Omtrent to tredjedeler av russisk gass går i dag til det hjemlige markedet, resten eksporteres til Europa, hvor Russland står for ca 30 prosent av markedet. Man forventer en utbygging av gassforekomstene i Barentshavet etter hvert som etterspørselen av gass i Europa øker.

Det statlig kontrollerte Gazprom har monopol på gassrørledninger i Russland.

Internasjonal tilstedeværelse
Internasjonale selskaper til stede i Barentsregionen er ConocoPhilips, Total, Hydro og Statoil. Norsk Hydro har vært mer eller mindre involvert i forhandlinger rundt Shtokman siden 1989. Hydro har blant annet deltatt i prøveboring i Pechorahavet og på Shtokmanfeltet. Hydro har også 40% eierskap i Kharyaginskoe-feltet i Nenets, hvor Total har produksjonslisensen. Statoil har kun deltatt i Barents- regionen i form av prøveboringer i sammen med selskapet Gazprom.

Store petroleumsressurser
Grensen mellom Norge og Russland til havs er ikke fastsatt ennå. Siden tidlig på 1970-tallet har Norge og Russland forhandlet om et omstridt område på 155 000 km2. Dette havområdet inneholder store petroleumsressurser, blant annet verdens største gassfelt, Fedyn Arch eller Fedinskji-feltet (.Big oil playground, russian bear preserve or european periphery? The Russian Barents Sea Region towards 2015 s.41)

Kilder:

statoil.com,

gazprom.ru,

petromagasinet.com,

oilinfo.com.

Big oil playground, russian bear preserve or european periphery? Eburon Delft 2004. Bjørn Brustad, Eivind Magnus,Philip Swanson, Geir Hønneland og Indra Øverland.