Aftenposten 24. mai forteller at norske myndigheter vil lære russerne å jobbe grundigere med miljøspørsmål i nordområdene. I sin tale til Annual Conference of the International Association of Impact Assessment (IAIA) i Stavanger brukte miljøvernminister Helen Bjørnøy den nye forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet som eksempel på godt planleggingsarbeid.

– Planen er unik fordi den setter naturen først. Den lar miljøhensyn definere rammeverket for fiske, sjøtransport og petroleumsutvikling, sa miljøvernminister Bjørnøy.

Bellona reagerer på beskrivelsen og minner miljøvernministeren om at samme dag som forvaltningsplanen ble lagt fram, satte regjeringen rekord i antall tildelte blokker i Barentshavet. Heller ikke de områdene som forvaltningsplanen definerer som særskilt sårbare og verdifulle ble spart. I det særskilt sårbare og verdifulle området langs Finnmarkskysten tildelte regjeringen fire blokker til oljeselskapene.

– Bjørnøy skryter av Norges kompetanse på konsekvensutredninger, men arbeidet med forvaltningsplanen har vært preget av uheldig samrøre med industrien, dårlig faglig grunnlag og tidspress, sier Unni Berge, oljerådgiver i Bellona.

Bellona finner det derfor spesielt betenkelig at Bjørnøy nå skal lære Russland å lage konsekvensutredninger, og tror miljøvernministeren forregner seg dersom hun tror at utspill med store bokstaver i aviser tjener Russlandssamarbeidet.

– I samarbeidet med Russland vil Norge alltid være lillebror. At holdningen til Russland er så arrogant kan skape problemer for samarbeidet med Russland. Norske politikere bør ha i minne at i Russland er det null-sum spill som dominerer i politisk analyse og tenkning, og man legger til grunn at det er alltid i en stats interesse å ødelegge for en annen. Bjørnøys utspill kan derfor bli tolket i verste mening i Russland, sier Kristin Jørgensen i Bellona.

Det er lav miljøinteresse i Russland, og sektorovergripende forvaltning har liten tradisjon. Bellona minner likevel om at Russland har lang tradisjon i å verne store områder, man har etablert seilingsleder for oljetransport og petroleumsfrie soner.

– Miljøkravene når man leter etter olje er dessuten tidvis strengere på russisk sokkel enn i Norge. Videre er det bare Norge som driver petroleumsvirksomhet i oppvekst- og gyteområde for den felles norsk-russiske fiskeribestanden. Er vi virkelig så mye bedre? spør Kristin Jørgensen i Bellona.

Her er syndelista som Bjørnøy ”glemmer”

Uheldig samrøre med industrien
Da man startet utredning av petroleumsvirksomhet i Lofoten og Barentshavet, ga man først Oljeindustriens Landsforening i oppdrag å være sekretariat og finansieringskilde.

Aktører med direkte interesser i petroleumsvirksomheten i nordområdene fikk komme med innspill til utredningsarbeidet. Statoil ble for eksempel spurt om hvem som skulle ta seg av utredning av samfunnskonsekvenser.

Også da Kommunal- og regionaldepartementet skulle utrede ringvirkninger av petroleum, hyret man inn kjente oljelobbyister og delte regninga med oljeindustrien.

Dårlig faglig grunnlag
Utredningen av petroleum baserte seg bare på eksisterende og til dels utdatert kunnskap. SFT uttalte” Som beslutningsgrunnlag for myndighetene vil utredningen derfor bli mangelfull.”. Da sammendragsrapporten forelå sa SFT: ”Utredningen er holdt på et svært overordnet nivå. […] Bruken av grunnlagsrapportene for å vurdere de samlede konsekvensene er imidlertid mangelfull.”

Tidspress
Utredningen av petroleum imøtekom ikke vanlige kravene til en konsekvensutredning i lovens forstand, da dette ville være for tidkrevende. Man endret derfor navnet fra ”Konsekvensutredning” til ”utredning av konsekvenser”

For å få gjenåpnet Barentshavet raskest mulig besluttet man å ikke dekke inn manglende kunnskap før man gjorde utredningen.

20 delutredninger om petroleum på totalt ca. 1100 sider ble laget i løpet av ca. én måned.