Norges kyst grenser i nord til områder der den russiske atomdrevne Nordflåten opererer. Både de aktive og de utrangerte atomubåtene i Nordflåten representerer en stor fare for radioaktiv forurensning, og var tema for den første av Bellonas omfattende Russlands-rapporter. På midten av 90-tallet ble Bellona internasjonalt kjent for sine avslørende rapporter om radioaktiv forurensning i Russland, og siden den gang har Russlands-arbeidet utvidet seg til å omfatte mye mer enn atomutfordringene.

Glasnost
Atomindustrien hos vår nabo i nord har vært omsluttet av hemmelighold, men Gorbatsjovs glasnost og oppløsningen av Sovjetunionen ga Bellona en mulighet til å avsløre det jernteppet hadde skjult.
Bellona avdekket at det gamle Sovjetunionen etterlot seg en dårlig sikret atomarv og at faren for forurensning ikke bare var et problem for kysten i Nord-Norge, men en risiko som krevde internasjonal innsats. Og i dette internasjonale arbeidet ledet Bellona an.

Stanset atomprøvesprengninger
I 1990 seilte Bellona til den arktiske øya Novaja Semlja for å aksjonere mot atomprøvesprengninger. Novaja Semlja var åsted for hele 132 prøvesprengninger i løpet av den kalde krigen. Kort tid etter Bellonas aksjon ble alle prøvesprengninger stanset.
De følgende årene, mens russiske myndigheter var mer åpne for bidrag fra det internasjonale samfunn enn de er blitt i ettertid, dro Bellona til Nordvest-Russland for å undersøke mulige kilder til radioaktiv forurensning.
Resultatet ble Bellonas første Russlands-rapport, som kom i 1994: ”Sources to radioactive contamination in The Russian Counties of Murmansk and Arkhangelsk”, skrevet sammen med den lokale organisasjonen For a Nuclear Free North. Rapporten ble oversatt av Igor Kudrik, daværende leder av For a Nuclear Free North, og presentert for russiske og internasjonale myndigheter og eksperter.
I 1994 dro også Bellonas atomeksperter til Sibir for å starte sin kartlegging av den russiske atomindustrien.

[picture1]Bellona Murmansk
Samtidig som den første Russlands-rapporten ble gitt ut våren 1994, etablerte Bellona et kontor i Murmansk – det første av Bellonas fire internasjonale kontorer. Igor Kudrik, som var Murmansk-kontorets første leder, jobber nå ved hovedkontoret i Oslo.

I dag ledes Bellona Murmansk av Andrei Zolotkov. Han er tidligere medlem av det sovjetiske parlamentet, og avslørte i sin tid at Nordflåten og den Murmansk-baserte, sovjetiske isbryterflåten drev med miljøfarlig avfallsdumping.
Bellona Murmansk jobber for tiden ikke bare med atomspørsmål, men også aktuelle utfordringer knyttet til oljeboringen på Russlands arktiske kontinentalhylle. Murmansk-kontoret jobber i tillegg med å få myndighetene til å utrede muligheten for fornybar energi på Kola-halvøya – med tanke på å erstatte atomkraftverket der.

Bellona trekker inn EU
Høsten 1994 holdt Bellona og The Murmansk Shipping Company, den statlige operatøren av Russlands atomdrevne isbryterflåte, en konferanse om atomsikkerhet. Under denne konferansen avdekket Bellona den skremmende tilstanden til atomdrevne fartøy i Nordvest-Russland for et internasjonalt publikum. Blant deltakerne på konferansen var EU-kommisæren for miljø, Ioannis Paleokrassas. Han dro tilbake til Brüssel med det han ble fortalt og det han så med egne øyne i havnen i Murmansk, og ba EU om å gjøre sitt beste for å løse den kritiske situasjonen.
I mellomtiden startet Murmansk-kontoret et av sine første prosjekter: Det tidligere sovjetiske lagringsskipet Lepse, som i årevis var blitt brukt som et flytende lager for brukt atombrensel. Den dag i dag ligger Lepse fortsatt fylt med skadd atombrensel og radioaktivt avfall. Bellona Murmansk samarbeider med lokale myndigheter og vitenskapsmenn for å løse dette problemet. Nylig ble Bellona også utnevnt av EU til å delta i en internasjonal ekspertgruppe som skal vurdere forskjellige russiske løsningsforslag.

Nikitin
I 1994 kom Bellona i kontakt med Aleksandr Nikitin. Han var tidligere kaptein i den russiske marinen og hadde vært atomsikkerhetsinspektør for det russiske forsvarsdepartementet. Hans kunnskaper og erfaring har hjulpet Bellona med å kartlegge Russlands atomindustri og de mange utfordringene den står overfor.
Nikitin var en av hovedforfatterne bak Bellonas rapport ”The Russian Northern Fleet: Sources of Radioactive Contamination”, som ble lagt fram i 1996 og fremdeles regnes som en av verdens fremste kilder til kunnskap om den atomdrevne Nordflåten
Mens Bellona arbeidet med denne rapporten startet etterretningsbyrået FSB (tidligere KGB) en overvåkingskampanje for å avdekke mulig spionasje i arbeidet til Bellonas russiske medarbeidere, selv om alt materialet deres kom fra åpne kilder.

Tiltalt for høyforræderi
Først ble Sergei Filippov, ansatt ved Bellona Murmansk, holdt tilbake ved Pulkvo-flyplassen i St. Petersburg. Han måtte gjennom mange timer med avhør. Nikitin ble også avhørt samme dag, og samtidig ble Bellonas kontor i Murmansk ransaket av FSB-agenter. De beslagla datamaskiner, fakser og filer. Leilighetene til ansatte ved kontoret ble også gjennomsøkt.
Ingenting ulovlig ble funnet i raidene, men det Kafka-lignende dramaet førte til at Nikitin i februar 1996 ble arrestert og tiltalt for høyforræderi i form av spionasje. Flommen av åpent tilgjengelig informasjon om det russiske atomprogrammet som hadde kommet etter Tsjernobyl begynte å tørke ut.
Nikitin-saken pågikk i nesten fem år. FSB la fram en rekke hemmelige lover fra forsvarsdepartementet som han angivelig hadde forbrutt seg mot. Han ble endelig renvasket for alle anklager av Presidiet i russisk Høyesterett i september 2000, etter sterk innsats fra Bellonas norske og russiske advokater. Dette var en unik seier; i det russiske rettsvesenet ender slike saker som regel med at tiltalte finnes skyldig.

Eget kontor i St. Petersburg
Nikitin-saken førte også til åpningen av The Environmental Rights Centre Bellona (ERC) i St. Petersburg, som ledes av Nikitin. Han ble løslatt fra varetekt i desember 1996 med påbud om ikke å forlate byen, og var med på å etablere senteret i 1998, mens rettssaken fortsatt pågikk. Etter frikjennelsen ble senteret utvidet til 15 advokater, miljøvernere og journalister med oppdrag å sikre russiske borgere rett til korrekt informasjon om miljøspørsmål.
I 2001 ga Bellona ut rapporten ”The Arctic Nuclear Challenge”, og Nikitin var en av hovedforfatterne også her. Rapporten tar for seg mulige løsninger på problemer forårsaket av Nordflåten.

Holder verden informert
En av de største bragdene i Bellonas Russlands-arbeid var publiseringen av stiftelsens seneste rapport, ”The Russian Nuclear Industry – The Need for Reform”. Her evaluerte Bellona den utdaterte russiske atomindustrien, og beregnet mulig påvirkning på miljø og menneskers helse. Bellona la også fram en rekke forslag til forbedringer. Denne rapporten ble presentert i Europaparlamentet i november 2004, i Washington DC i juni 2005 og i Moskva i juli 2005 – alle steder til svært god mottakelse.
Siden 1990 har Bellonas engasjement i Russland vokst fra en enkeltstående protestaksjon til to kontorer som betjener den mest erfarne miljøorganisasjonen i Russland. Ved siden av å holde verdensopinionen informert om miljøet på www.bellona.org, jobber organisasjonen for å få det russiske rettssystemet og lovgiverne til å fjerne hemmeligholdet rundt miljøspørsmål.

Artikkelen er hentet fra Bellonas 20-års magasin – "20 år i kamp for miljøet". Hele agasinet kan lastes ned ved å trykke på linken til høyre på siden.