G8 var inntil for noen år siden G7. G7 har sine røtter i oljekrisen på begynnelsen av 1970-tallet. De 6 største industrialiserte demokratiene i verden, USA, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Italia og Japan, møttes i et toppmøte i Frankrike for å diskutere verdensøkonomien. Toppmøtet resulterte i Rambououillet-erklæringen og en avtale om årlige møter og et roterende presidentskap. I 1977 ble også Canada medlem, og gruppen ble hetende G7. G7 utarbeidet helt klare økonomiske, institusjonelle og demokratiske krav til medlemskap i klubben. Dette førte til at de aller fleste land i verden ikke kvalifiserer til medlemskap.

Russland ble på begynnelsen av 1990-tallet invitert til å delta på møter sammen med G7. Disse møtene ble kalt P8 eller the political 8. P8 skulle utvikle seg til G8 etter hvert som Russland ble gradvis integrert i samarbeidet. G7 landenes incentiv bak å la Russland få ta del i dette samarbeidet var å sikre at økonomisk og politiske kaotiske Russland skulle bevege seg i ”riktig retning”, det vil si mot et markedsøkonomisk orienter demokrati. En innlemmelse i G7-samarbeidet skulle sikre økonomisk og demokratisk reform etter vestlig modell i Russland. Det var Bill Clinton som foreslo russisk medlemskap som en gest til Boris Yeltsin for at Russland gjennomførte økonomiske reformer, og at landet forholdt seg så nøytralt til NATO-ekspansjonen i Europa. Kansler Helmut Kohl fulgte opp gesten ved å tilby Russland formannskapet allerede i 2006, ved at Tyskland sto over sin tur å inneha formannskapet. På 1990-tallet virket 2006 så uendelig langt unna, og Russland gjennomførte på den tiden økonomiske og demokratiske reformer i slikt tempo at ingen tvilte på at Russland ville oppfylle alle kriteria for medlemskap lenge før 2006.

Diskusjonen rundt Russlands oppfyllelse av økonomiske og institusjonelle krav til G8-medlemsskap overlater vi til økonomene. Vi er primært interessert i følgende:

Hvordan er situasjonen for det russiske demokratiet i 2006?

De amerikanske senatorene John Mccain og Joseph Lieberman gav sitt svar på dette spørsmålet da de i fjor foreslo en resolusjon som skulle ekskluderer Russland fra G8-samarbeidet. Ifølge resolusjonen skulle Russland bare tas inn i varmen igjen når landet aksepterte og forpliktet seg til the norms and standards of free, democratic societies as generally practiced by every other member nation of the G8.

I et velfungerende demokrati er det sivile samfunn selve byggestenen og bindeleddet mellom stat og familie. I Russland ser vi nå mange eksempler på at sivilbefolkningens rettigheter innskrenkes gjennom lovendringer. For eksempel ble en ny lov som regulerer det uavhengige organisasjonslivet i Russland implementert i april 2006. Loven øker dramatisk statlig kontroll over organisasjonenes arbeid. Flere uavhengige og ideelle organisasjoner opplever allerede problemer med russiske myndigheter etter at loven trådte i kraft. Barentsobserver rapporterte 3.juli 2006 at 40 organisasjoner er nektet videre arbeid av russiske myndigheter siden 17.april. Mye kan tyde på at russiske myndigheter ser på det sivile samfunn som en trussel mot eget styresett stikk i strid med hva en demokratisk nasjon skal gjøre.

I Russland er demokratiske valgprosesser i ferd med å byttes ut med et system hvor kandidater pekes ut ovenfra. Blant annet blir guvernørene, som tidligere ble demokratiske valg, nå plukket ut av presidenten, og man diskuterer en lignende reform for ordførere. Videre gjør den nye loven om politiske partier det vanskelig for opposisjonspartier både å etablere seg og å bestå. Den nye loven krever blant annet at partier ved stiftelse må ha minst 50 000 medlemmer og 45 partikontorer for å bli godkjent. Generelt blir valg i Russland kritisert både for at velgerne ikke har reelle valgmuligheter, og at kandidater ikke gis like muligheter i for eksempel mediedekning og gjennomføring av valgkamp.

De russiske mediene befinner seg i økende grad under direkte eller indirekte kontroll fra myndighetene. Kritikk mot det sittende regimet blir i liten grad kringkastet. Sensuren, både den indre og ytre er sterk.

Forsker Anders Åslund skriver i Institute for Intrnational Economics, publication 06 – 3 G8-møtet i St.Petersburg kan bli en pinlig affære for G8. Han argumenterer for at Russland vil bruke G8 – møtet for å oppnå personlig og nasjonal prestisje. Det verste som kan skje er at G8-møtet i Russland blir en fotosession og en vakker feiring av Russland som stormakt og Putins egenskaper som leder. Vi kan vente oss det beste, Russland er en mester i pompøse seremonier. Dersom G8-møtet blir en feiring av Russlands autoritære styre er dette en skandale for G8s troverdighet og legitimitet. Vil USA godt G8-møtet som en feiring av Russlands og Putins storhet?

Freedom House er en internasjonal NGO som overvåker politiske rettigheter i verden. På 1990-tallet Under president Yeltsin ble Russland klassifisert av Freedom House som ”fairly free”. I dag klassifiserer Freedom House Russland som ”not free”. Etter fem år ved makten er det ikke tvil om at president Putin motarbeider demokratiske reformer i landet. Russland er et av få land i verden som har gått nedover på Freedom Houses liste de siste 5 årene.

Et sentralt spørsmål under toppmøtet i St.Petersburg vil være om Russlands formannskap i G8 betyr at demokrati ikke er en så viktig faktor for medlemskap som tidligere ? Det er da nærliggende å spørre om ikke også Kina som er mer udemokratisk enn Russland, men har en større økonomi også bør få bli medlem? Betyr Russlands formannskap i G8 en mulighet for en utvidelse til G12 med land som Kina, Brasil, Sør-Afrika, og India? Det vil i så fall gjøre G8 mer representativt for verdens økonomisk ledende nasjoner, men demokratifaktoren vil forsvinne. Er demokratiet på vikende front blant verdens ledende nasjoner, eller bare virker det slik?

Den russiske presidenten innehar formannskapet i det som engang var en eksklusiv klubb for demokratier. Russlands manglende vilje til demokrati svekker G8-landenes legitimitet i resten av verden. Dette etterlater ingen tvil; G7-landenes prosjekt om å sikre demokratiet i Russland har vært mislykket.