Oslo, 10. juli 2006. President Vladimir Putin må gjennom aktive og konkrete tiltak sikre grunnleggende sivile rettigheter i Den russiske føderasjon. Russland innehar i 2006 for første gang formannskapet i G8, og skal i denne egenskap være vertskap for det årlige G8-toppmøtet som finner sted i Sankt Petersburg 15-17.juli.

I følge Rambouillet-erklæringen, som danner grunnlaget for dagens G8, er medlemslandene forpliktet til å sikre et åpent, demokratisk samfunn basert på frie valg, godt styresett og respekt for individets frihet. Men utviklingen i Russland har gått i motsatt retning under president Putin. Russland fremstår i økende grad å ha et styresett med autoritære tendenser, uten respekt for ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, og med begrenset rett til politisk medbestemmelse. Samtidig fortsetter overgrepene mot sivile i Nord-Kaukasus.

Den norske Helsingforskomité og miljøstiftelsen Bellona vil i særlig grad peke på følgende:

Det sivile samfunn. For å kunne utvikle et deltakende demokrati, der befolkningen har mulighet til å påvirke beslutningstakerne, må det være rom for frie organisasjoner som kan være med å skape offentlig debatt og fungere som et korrektiv til myndighetene. I april 2006 ble en ny lov som regulerer det uavhengige organisasjonslivet i Russland implementert. Loven øker dramatisk statlig kontroll over organisasjonenes arbeid. Flere uavhengige og ideelle organisasjoner opplever allerede problemer med russiske myndigheter etter at loven trådte i kraft. Barentsobserver rapporterte 3.juli 2006 at 40 organisasjoner er nektet videre virke av russiske myndigheter siden 17.april. Mye kan tyde på at russiske myndigheter ser på det sivile samfunn som en trussel mot eget styresett. Uavhengige organisasjoner er i det russiske samfunnet en viktig kilde for troverdig informasjon som publiseres uten hensyn til at det innebærer kritikk av myndighetene. Det er viktig å sikre organisasjoner mot vilkårlige restriksjoner av det sivile samfunns lovmessige rettigheter.

Demokrati og valg. Demokratiske valgprosesser er for det første i ferd med å byttes ut med et system hvor kandidater pekes ut ovenfra. Blant annet blir guvernørene, som tidligere kom i posisjon gjennom demokratiske valg, nå plukket ut av presidenten, og man diskuterer en lignende reform for ordførere. For det andre gjør den nye loven om politiske partier det vanskelig for opposisjonspartier både å etablere seg og å bestå. Den nye loven krever blant annet at partier ved stiftelse må ha minst 50 000 medlemmer og 45 partikontorer for å bli godkjent. For det tredje blir valg i Russland kritisert både for at velgerne ikke har reelle valgmuligheter, og at kandidater ikke gis like muligheter i for eksempel mediedekning og gjennomføring av valgkamp.

Ytringsfrihetens vilkår. Mediene befinner seg i økende grad under direkte eller indirekte kontroll fra myndighetene. Kritikk mot det sittende regimet blir i minkende grad publisert både på grunn av direkte press mot mediaeiere, redaktører og journalister, men også gjennom økende grad av selvsensur basert på frykt for represalier fra myndighetene. Journalistikk er et farlig yrke i Russland, og landet har et av verdens høyeste antall drap på journalister.

Tsjetsjenia er det sted i Europa der de groveste menneskerettighetsbruddene skjer. Menneskerettighetsorganisasjoner har dokumentert regelmessig bruk av tortur, bortføringer og drap på sivile. Konflikten er også i ferd med å spre seg til Tsjetsjenias naborepublikker. Russiske myndigheter definerer krigshandlingene i Tsjetsjenia som ’kamp mot terror’, og vil ikke anerkjenne at det foregår overgrep. De hevder videre at det skjer en normaliseringsprosess i republikken og viser til at det er blitt gjennomført valg av et parlament og gjenopprettelse av et domstolsvesen. Disse institusjonene har likevel verken legitimitet i befolkningen eller reell innflytelse. Tusenvis av mennesker har forsvunnet siden krigen i Tsjetsjenia startet, og med svært få unntak går overgriperne fri. I den grad straffeforfølgelse har funnet sted, har dette vært etter stort press utenfra og fra russiske uavhengige organisasjoner.

Manglende rettsikkerhet i straffesaker. Helsingforskomiteen og miljøstiftelsen Bellona er også bekymret over den manglende rettsikkerhet i russiske rettssystem. Politi, påtalemyndigheter og domstolsvesen lider blant annet under korrupsjon og manglende ressurser, noe som gjør at siktede personer ikke er sikret rettferdig rettssaker basert på uskyldspresumsjon. Vi har også sett tilfeller av at fiktive lovbrudd har blitt brukt som påskudd for å stanse kritikere av det sittende regimet. Per i dag antas at rundt 20 personer kan anses for å være politiske fanger i Russland.

Helsingforskomiteen og Bellona er bekymret over den sterke fremveksten av nasjonalisme fremmefrykt og rasisme i det russiske samfunnet. Omkring ett hundre aviser publiserer anti-semittisk materiale, og hundrevis av internettsider forsvarer nasjonalistisk propaganda. Siden begynnelsen av 2006 har 137 personer blitt utsatt for rasistiske angrep, hvorav 18 døde som følge av angrepene.

Utenrikspolitikk. Russlands dreining bort fra demokratiske verdier er også tydelig i utenrikspolitikken. Russland støtter åpent autoritære grep i tidligere sovjetrepublikker som Usbekistan, Kasakhstan, Turkmenistan og Hviterussland. Gjennom sin politikk undergraver Russland nabostatenes muligheter for stabilitet og demokratisk utvikling. Russland spiller dessuten en lite konstruktiv rolle i Europarådet, der de nå har formannskapet, samt i OSSE.

Helsingforskomiteen og Miljøstiftelsen Bellona mener at Russland sammen med de andre G8-landene må diskutere demokrati og menneskerettigheter i Russland under G8-møtet i St.Petersburg 15-17 juli 2006. Vi anbefaler også at disse spørsmålene blir satt øverst på agendaen for neste G8-møte i 2007.

Ø Helsingforskomiteen og miljøstiftelsen Bellona mener at G8-møtet i Sankt Petersburg under russisk formannskap innebærer en klar svekkelse av G8-landenes legitimitet i resten av verden. Møtet signaliserer at menneskerettigheter og demokrati ikke er en viktig faktor for G8.

Ø Russland må sikre en utvikling av det sivile samfunn, ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og demokratiske, frie valg. Russland må starte forhandlinger i Tsjetsjenia med sikte på en varig, fredelig løsning av konflikten.

Ø Et demokratisk Russland tuftet på rettsstatlige prinsipper og sivile rettigheter vil være den beste garanti for et grunnleggende godt samarbeid, forutsigbarhet og fredelige forhold rundt samarbeidsspørsmål i G8. Et sentralt element i Russlands politikk bør derfor være å aktivt tilrettelegge og promotere tiltak som fører til en utvikling og styrking av det sivile samfunn i Russland. De andre G8-landene bør også være sitt ansvar bevisst for at Russland gjennomfører reformer som sikrer grunnleggende rettigheter i den russiske befolkningen.

Med vennlig hilsen,

Bjørn Engesland Aleksander Nikitin

Generalsekretær Styreleder ERC Bellona

Det norske Helsingforskomitê Miljøstiftelsen BELLONA