Bellona og Russland
Miljøstiftelsen Bellona har lokalkontor i Murmansk og St.Petersburg i Russland. Bellonas kontor i St.Petersburg, ERC-Bellona, er et senter for demokrati- og miljøvernarbeid, og for arbeid med menneskerettigheter. Bellona Murmansk har hatt sin hovedfokus på utfordringene knyttet til det radioaktive avfallet som er lagret rundt omkring på Kola. Dessverre førte Bellonas kartlegging av atomavfall i Nordvest-Russland på 1990- tallet til arrestasjoner og rettsak mot en av våre medarbeidere, Aleksander Nikitin. Miljørettigheter, menneskerettigheter, ytringsfrihet og andre grunnleggende demokratiske rettigheter, ble således veldig viktig i miljøstiftelsen Bellonas arbeid i Russland. Uten grunnleggende demokratiske og sivile rettigheter er det vanskelig å drive miljøvern.

Dette er et innspill fra miljøstiftelsen Bellona. Innspillet er fra Bellonas Russlandsgruppe og har derfor fokus på det bilaterale samarbeidet mellom Norge og Russland.

Innspill på Russlandssamarbeid til ekspertutvalget for Nordområdene
Dette innspillet fokuserer på den demokratiske situasjonen i Russland og hvilken rolle det sivile samfunn spiller i samfunnsutviklingen. Russland viser klar demokratisk tilbakegang og har den siste tiden tatt en rekke grep som innskrenker demokratiske rettigheter og verdier i landet. På 1990-tallet ble Russland klassifisert av Freedom House, en internasjonal NGO som overvåker sivile rettigheter, som ”fairly free”. I dag klassifiserer Freedom House Russland som ”not free”.

Norge utformer nå framtidas nordområdepolitikk og nordområdestrategi. Dette arbeidet berøres i aller høyeste grad av vårt forhold til Russland. Det er ingen tvil om at norsk nordområdepolitikk vil være lettere å realisere dersom våre naboland i nord er sunne velutviklede demokratier tuftet på grunnleggende sivile rettigheter og en forutsigbar rettstat. Norge bør være sitt ansvar bevisst som en demokratisk stat, og søke å påvirke Russland i demokratisk retning.

Sivile rettigheter og demokratiutvikling
Et sivilt samfunn er en viktig milepæl på veien til utviklingen av et reelt demokrati og en rettferdig velferdsstat, hvor enkeltindividet kjenner sine rettigheter og muligheter. Det sivile samfunn, gjennom organisasjonene, verken styres eller eies av staten og driver hovedsakelig sin virksomhet på ideelt grunnlag. For å kunne utvikle et deltakende demokrati, der befolkningen har mulighet til å påvirke beslutningstakerne, må det være rom for frie organisasjoner som kan være med å skape offentlig debatt, og fungere som et korrektiv for myndighetene. Ideelt sett vil en demokratisk utvikling på lokalt plan, for eksempel i nordområdene, også føre til en utvikling av det nasjonale demokratiet.

Omgivelsene og det lovverket som det sivile samfunn opererer innenfor former arenaen for det sivile samfunns aktører og deres forhold til staten. I april 2006 ble en ny lov som regulerer det uavhengige organisasjonslivet i Russland implementert. Loven øker dramatisk statlig kontroll over organisasjonenes arbeid, dette kan føre til en sterkere politisk innflytelse over organisasjonenes arbeid og det sivile samfunn generelt i Russland. Flere uavhengige og ideelle organisasjoner opplever allerede problemer med russiske myndigheter etter at loven tro i kraft. Barentsobserver rapporterer 3.juli 2006 at siden 17.april er foreløpig 40 organisasjoner nektet videre virke av russiske myndigheter. Vi oppfordrer nordområdepolitikken å inneholde tiltak for å bedre sikre uavhengige organisasjoner i Russland mot vilkårlige restriksjoner av det sivile samfunns lovmessige rettigheter.

Den nye loven om politiske parti i Russland stiller store organisasjonsmessige krav til politiske partier. Ved stiftelse må ethvert parti ha minst 50 000 medlemmer og 45 partikontorer. Det er i dag omtrent praktisk umulig for opposisjonen å mobilisere til valg i Russland. Putin innførte systemet med representanter for presidenten i regionene. Det er også slutt på demokratisk valg av guvernører, de blir nå direkte utpekt av presidenten. Man diskuterer nå å innføre tilsvarende prosedyre for ordførere. Flere og flere tidligere demokratiske prosesser er byttet ut med et system hvor kandidater pekes ut ovenfra. Den norske nordområdestrategien bør oppmuntre til større innslag av demokrati i det russiske samfunnet.

Det er ikke pressefrihet i Russland. De store avishusene og TV-selskapene er igjen overtatt av myndighetene. Kritikk mot det sittende regimet blir ikke kringkastet, og den indre sensuren er sterk. Det er ikke full ytringsfrihet i Russland. Det er viktig å promotere åpenhet og ytringsfrihet som en grunnleggende demokratisk rettighet som en del av nordområdesatsingen.

Individets grunnleggende rettigheter blir påvirket av lands korrupsjonsnivå. Miljøstiftelsen Bellona uttrykker bekymring over den økende korrupsjonen i Russland. Dette vil også berøre Norge og norske selskap i større grad ettersom man legger opp til et bedre og større næringssamarbeid mellom Norge og Russland som en del av nordområdesatsningen.

I russisk utenrikspolitikk kan en også se det sittende regimets dreining bort fra demokratiske verdier og sivile rettigheter. Russland støtter åpent autoritære grep i tidligere sovjetrepublikker som Uzbekistan, Kazakstan, Kyrgystan og Hvite-Russland. Det er viktig at norsk nordområdestrategi søker mot demokratiske verdier og nordområdebefolkningens beste.

Energi på Kola
Energipolitikk kan spille en viktig rolle i en demokratiseringsprosess, da dette er en sak som er egnet til å mobilisere til debatt. I de fleste vestlige land er det stor offentlig debatt om hva slags energiforsyning som er mest økonomisk, miljøvennlig og fornuftig. Mangel på informasjon og innsyn om utbygginger og planer er et generelt problem uansett sektor i Russland. Det er viktig at Norge søker å bidra til en forandring på dette. En økt offentlig debatt vil kunne gi ringvirkninger i form av økt deltakelse på grasrotnivå og en større bevissthet rundt befolkningens rettigheter og muligheter til påvirkning av politiske prosesser. Dette vil igjen utvikle lokaldemokratiet og være med på å styrke det spede sivile samfunn i Russland.

Det er viktig at Norge bistår Russland i å utrede alternative energikilder i den russiske delen av Barentsregionen. I dag er det kraftoverskudd i regionen, men to av reaktorene ved Kola Atomkraftverk arbeider på overtid. De fire reaktorene er bygget i perioden 1973-1984, og har en anslagsvis levetid på 30 år. Dette betyr at det om få år må ta viktige energipolitiske veivalg i Nordvest-Russland. Sterke krefter ønsker å bygge nye kjernefysiske reaktorer, selv om regionen har andre gode potensialer for energikilder. Mange ser for seg en situasjon med større avhengighet mellom Norge og Russland på energisiden i framtiden. Norge bør i sin nordområdestrategi søke å påvirke den energipolitiske debatten i Nordvest-Russland, og være en aktiv deltager i prosessen rundt å finne alternativer til Kola Atomkraftverk.

Russland har antydet en overgang til mer sivil kontroll av atomindustrien. Det er viktig at det sivile samfunn får ta del i denne delen av energipolitikken. Ved atomkommisjonens møte i Murmansk i begynnelsen av juli 2006 er Bellona Murmansk invitert som observatør. Dette er en milepæl for de uavhengige organisasjonenes rolle i atomsamarbeidet. Russiske myndighetsorgan har tidligere ikke ønsket å forholde seg til sivile organisasjoner. Dette er helt nye takter fra russiske myndigheter.

Miljøstiftelsen Bellona sitter også, etter initiativ fra EU, i ekspertpanelet for Lepse (Lepse Expert Panel) Ekspertpanelet vil analysere og evaluere Tacisprosjektet for fjerning og videre dekommisjonering av brenselet som befinner seg på skipet.

Veien videre
Det er viktig at norske myndigheter aktivt støtter og følger opp russiske myndigheters invitasjon til det sivile samfunn i atomsamarbeidet. Gjennom aktivt å støtte og applaudere slike initiativ viser man at det sivile samfunn spiller en viktig rolle i samarbeidsspørsmål. Norge kan gjøre dette ved å inkludere organisasjoner på alle områder av samarbeidet med Russland. For eksempel er Barents 2020 en gylden mulighet til å løfte det sivile samfunn og det eksisterende samarbeidet til nye høyder i Barentssamarbeidet. Ved å ta organisasjoner med i det institusjonelle samarbeidet gjør en det vanskeligere for russiske myndigheter å kneble det sivile samfunn. En slik linje fra Norges side vil gi viktig støtte til demokratiske krefter i Russland.

I Norges nordområdepolitikk og nordområdestrategi vil et demokratisk Russland tuftet på rettstatlige prinsipper og sivile rettigheter være den beste garanti for et grunnleggende godt bilateralt samarbeid, forutsigbarhet og fredelige forhold rundt nordområdespørsmål i fremtiden. Et sentralt element i norsk nordområdepolitikk bør derfor være å aktivt tilrettelegge og promotere tiltak som fører til en utvikling av det sivile samfunn i nordområdene. Dette vil føre til demokrati, fred, forutsigbarhet og stabilitet i regionen

Miljøstiftelsen Bellona anbefaler at en utvikling av det sivile samfunn, ytringsfriheten, organisasjonsfriheten, menneskerettigheter og en demokratisk utvikling i Russland er av første prioritet i Norges nordområdepolitikk og nordområdestrategi.