Tusener av reportere, menneskerettighetsforkjempere og innbyggere befant seg ute i regnet for å vise sin respekt da Anna Politkovskaja (48)ble begravet på tirsdag.

Journalist og menneskerettighetsforkjemper Politkovskaja ble myrdet 7. oktober, nær sitt hjem i Moskva. I et Russland preget av en kneblet presse, undertrykkende lover for sivile organisasjoner og utbredt korrupsjon, kom ikke mordet som noen overraskelse.

Inngangen til Politkovskajas leilighet hadde på søndag og mandag blitt til en provisorisk helligdom, der sørgende la fra seg blomster ved siden av bildet av henne. Russlands største aviser hadde bilder av henne på førstesiden. Kollegene i hennes egen avis, den liberale Novaya Gazeta, publiserte en særskilt utgave hvor de lovte at ”hennes drapsmenn ikke vil sove godt.”

”Ubetydelig” rolle

Politkovskaja var stemmen til den gjennomsnittlige tsjetsjenske innbygger i den blodige krigen som Moskva kjemper for å styre i den løsrevne republikken. Hun var en svoren kritiker av krigen i Tsjetsjenia og en sterk opponent til president Putins knebling av det sivile samfunn i Russland. Hennes reportasjer og hennes bøker om Tsjetsjenia og Putin-administrasjonen gjorde at hun stadig ble utsatt for drapstrusler og offentlig trakassering.

Reportere i Russland, Europa og USA har vært rasende over at Putin hadde unngått å kommentere om Politkovskayas død inntil den dagen hun skulle begraves.

Da president Vladimir Putin for første gang etter mordet, sa han at ”forbrytelsen er fullstendig avskyelig i sin brutalitet” og ”må ikke forbli uløst.” Men så snudde han et mer aggressivt blikk mot pressen i sin alminnelighet og bagatelliserte Politkovskajas rolle i russiske medier. Putin sa at hun hadde spilt en ”ubetydelig” rolle i russiske media.

Definitivt en kritiker

– Hun var definitivt en kritiker av nåværende myndigheter, noe som er karakteristisk for alle representanter av pressen, men hun hadde en radikal stilling, sa han.

– Jeg må si om hennes politiske innflytelse… at den var ubetydelig i Russland, og at hun ble mer lagt merke til i menneskerettighetskretser og i sirklene til massemedia i vesten, fortsatte Putin.

– Jeg tror… at mordet på Politkovskaja gjorde mer skade for de nåværende myndigheter i alminnelighet og de tsjetsjenske myndigheter spesielt enn hennes publikasjoner gjorde, konkluderte han.

Hvitt bånd rundt hodet

Store folkemasser, vist på russisk tv, defilerte forbi Polikovskayas åpne kiste – som inneholdt et stort portrett av den myrdete reporteren – og etterlot seg blomster, bilder og farvelkort.

Politkovskaya ble stedet til hvile kledd i sort med et hvitt bånd rundt hodet for å dekke over stedet hvor hennes drapsmann siktet med sin siste kule.

Vitaly Yaroshevsky, nestsjefsredaktør i Politkovskajas avis sa i talen i begravelsen at det ikke finnes flere journalister som henne igjen i dag.”

– Anna var en fryktesløs person. Ikke uforsiktig, men modig. Hun er den tredje reporteren som dør i avisen vår. Dette er et slag mot pressefriheten i Russland, sa han ifølge BBC.

Avisen hennes har for øvrig lovet å trykke historien hun arbeidet med da hun døde – en historie om tortur og brutalitet påført tsjetsjenske innbyggere av lakeiene til Razman Kadyrov, den Kreml-støttede tsjetsjenske statsministeren. Artikkelen kommer i en spesialutgave som kommer ut på tirsdag.

Mer selvsensur?

Til tross for det heroiske bildet av Politkovskaya som er blitt fremhevet i Russland og internasjonalt siden drapet på henne, er spørsmålet om journalistisk selvsensur – et trekk som er blitt mer og mer vanlig under Putins styre – nå vil ta en ny, mer kraftig retning blant Russlands fjerde statsmakt.

”Hun var unik – ingen andre foretok undersøkelser på det nivået og så kompromissløst,” fortalte Alexei Venediktov, sjefredaktør i den uavhengige radiostasjonen Ekho Moskvy, Agencie France press.

”Jeg tror at mange journalister nå vil bli redde. Mange journalister vil forstå at undersøkende journalistikk i Kaukasus kan være fatalt,” sier Venediktov.

USAs ambassadør

Meldinger om sorg og opprør over drapet hennes, har strømmet inn fra journalister og menneskerettsaktivister i Russland, Europa og USA.

Blant de fremtredenede personene som deltok i begravelsen var Yaroskevksy, Venediktov, Leonid Khidirov, Russlands visekulturminister, Yasen Zasursky, dekanus ved Moskvas offentlige Universitets journalistseksjon og Journalistforbundets styreleder Vsyevolod Bogdanov. Den norske ambassadøren, Øyvind Nordsletter, den amerikanske amabassadøren, William Burns og andre vestlige medlemmer av det diplomatiske korpset i Moskva var også tilstede.

– Vi er dypt sjokkerte over dette mordet. Anna legemligjorde de beste kvalitetene hos en virkelig journalist. Det var mye respekt for henne både her i Russland og i utlandet, sa USAs ambassadør i Russland, William Burns, da han sto ved Politkovskayas båre.

Ingen statsråder

Det taler for seg at ingen offisiell russisk regjeringsmedlemmer med høyere rang enn viseminister var til stede under begravelsen. Men BBCs Richard Gaplin i Moskva skrev at det vil bli et stort internasjonalt press for løse denne saken og andre liknende saker.

– Presset vil nå bli påført den russiske regjering av det internasjonale samfunn for å få en slutt på drepingen av så mange journalister, skrev han i en artikkel på BBCs webside.

Han siterte forskning som viser at mer enn 40 journalister har dødd siden tidlig 90-tallet. Tretten av disse 13 – deriblant mest sannsynlig Politkovskaja – ble drept av leiemordere.

Oslo tok farvel

Tirsdag dukket rundt 200 mennesker opp foran den russiske ambassaden i Oslo for å vise sin respekt gjennom et øyeblikk med stillhet. Markeringen var arrangert av Amnestys internasjonale kontor i Norge. Politkovskaja har vært en helt for mange av de skandinaviske landenes mest fremtredende journalister og menneskerettighetsforkjempere.

Demonstrasjonen utenfor ambassaden ble holdt under oppsyn av Oslo-politiet, som var tilstede med gatepatruljer, to ridende politi og en operasjonsbil. Demonstrantene hadde reist en blomsterutsmykning og lys omkranset et ”tempel” som viste Politkovskajas portrett.

Ansiktet til den frie pressen

– Anna Politkovskayas død etterlater seg et hull, og vi kan ikke la det hullet forbli fordi det vil bli et tomrom, sa Ann-Magritt Austenå, leder av Oslo Journalistlag.

PEN Norges leder Kjell Olaf Jensen henvendte seg til Politkovskayas tilhengere ved å oppfordre til å støtte de som fortsatt tør å være kritiske:

– Vi må støtte de modige journalistene som blir, de journalistene som er kritiske til regjeringen, fortalte han mengden, som holdt opp bannere på russisk og norsk, med teksten ”Mordet på Anna Politkovskaja – ansiktet til den frie pressen i Russland?”

Bjørn Engesland fra Det norske menneskerettighetshuset sa at Politkovskaja ”hadde rørt mange mennesker. Hun var en uvanlig person. Hennes rolle som journalist var ekstremt viktig og hun vil bli savnet.”

Men Engesland la til at hun var blitt, i forhold til alle nivåer i den russiske regjeringen ”den fremste offentlige fienden,” og at verden ikke skulle ha hastverk med å knytte mordet på Polikovskaja til de mørke kardinalene i Kreml.

– Det viktige er for øyeblikket at vi ikke vet hvem som gjorde det og vi har ikke noe motiv. Den russiske regjering er uskyldig inntil det motsatte er bevist.

Andre som var blandet inn i mengden representerte Oslos etablerte journalistiske og literære etablissement, menneskerettssektor og medlemmer av den russiske og tsjetjenske skare.

Sønnen drept

En eldre tsjetjensk kvinne, som så vidt kunne snakke fordi hun holdt tilbake tårene, fortalte Bellona Web at hun hadde vært ”mer enn en slektning” av Politkovskaya.

Med oppfordring om at navnet hennes ikke ble sitert, fortalte hun at sønnen hennes, som var blitt fanget og brutalt behandlet av russiske styrker, ble et pågående tema for Politkovskajas undersøkelser.

Hun deltok i demonstrasjonen sammen med datteren og sa at sønnen hennes tilslutt var blitt drept, til tross for Politkovskajas forsøk på å bringe historien hans fren i lyset og influere myndighetene.

– Hun var vårt eneste håp, sa kvinnen om Politkovskaya. – Hun var et medlem av familien.

Beundring

Elisabeth Eide, et medlem av Det Internasjonale Styret for Skjønnlitterære Forfattere og en professor i journalistikk, sa at hun hadde kommet fordi hun alltid har beundret Politkovskajas arbeid.

Forlegger Anders Heger, sa idet han dro ut pipa si at han hadde møtt Politkovskaya flere ganger personlig og snakket svært mye med henne.

– Hovedsakelig er dette et anslag mot ytringsfriheten i Russland, sa Heger.

– Vi må sende et internasjonalt budskap – men jeg tviler på om de vil lytte.

Flere samlinger

Flere vaker og samlinger er planlagt rundt i Russland den 15. oktober, ni dager etter hennes død – noe som ifølge russisk tradisjon er en hellig dag for å hedre den døde. Hennes kolleger nominerer henne til UNESCOs pris for frihet og tale og de planlegger også å lage en journalistisk pris i hennes navn, ifølge News.ru.

Oversatt og redigert av Toril Kjos og Anne Karin Sæther