Samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr – fast track eller sneglefil?
Skal vi lykkes med å redusere utslippene fra fôret til dyrene i norsk matproduksjon, må vi legge til rette for industribygging i stor skala og for at...
Nyheter
Publiseringsdato: 31. mai, 2007
Nyheter
Det er tre lagertanker inneholdende brukt atombrensel som er av størst bekymring. Undersøkelser som har blitt utført av en rekke institutter i Russland viser at det har lekket saltvann inn i tankene. Tidligere har det blitt antatt at disse tankene er tørre. At det er saltvann i tankene betyr at atombrenselet korroderer og det er stor mulighet for at en ukontrollert kjedereaksjon kan starte. Undersøkelsen sier blant annet følgende:
«[Den] Pågående degradering [i betong tankene] fører til splitting av brensel i små (20-200 micrometer) granuler. Beregninger viser at dannelsen av en homogen blanding av disse partiklene med vann kan føre til en ukontrollert kjedereaksjon. Mest alvorlig er konsentrasjon på 5-10% av brensel volum, som er mulig, for eksempel, om partikler faller ut i vannet i rørene når brenselstaver heises opp».
Aleksandr Nikitin var pioner i offentliggjøringen av bekymringsfulle opplysninger om Andrejeva-bukta. Han mener det er på tide at alle begynner å ta ansvar og utarbeide og implementere konkrete løsninger på stedet.
– Det har gått 14 år siden Bellona kom med informasjon om Andrejeva-bukta. Vår analyse viser at ingenting har skjedd siden da, sier Nikitin.
– Vi oppdager i dag at vi sitter på på en krutt-tønne, med en lunte som brenner, men vi vet ikke hvor lang lunten er.
Internasjonalt samarbeid
Bellona var de første som publiserte opplysninger om atomlageret i Andrejeva-bukten i 1993. Ytterligere detaljert om atomlageret ble senere beskrevet i Bellona-rapporten Den Russiske Nordflåten — Kilder til Radioaktivt Forurensning, fra 1996. I forkant av av denne rapportens utgivelse ble Bellona forfulgt av russisk sikkerhetspoliti (FSB). I 1996 ble Bellonas Aleksandr Nikitin arrestert og anklaget for landsforræderi og frigjørelse av statshemmeligheter. FSB mente at Nikitin stod ansvarlig at hemmelig informasjon ble avdekket i Bellonas rapport. Det tok fem år før Nikitin ble fullstendig frikjent i russisk rettsapparat.
I kjølevannet etter Nikitin-saken fikk Andrejeva-bukten og andre problemer relatert til utrangerte atomubåter i nordvest Russland stor internasjonal oppmerksomhet, og det ble gitt løfter om økonomisk støtte til Russland. Men problemet var at de fleste internasjonale donorer valgte å finansiere enklere problemer. Mest populært var det å finansiere opphugging av nyere atomubåter som Russland tok ut av drift, men som representerte små miljøutfordringer i forhold til atomlagret i Andrejeva-bukta.
Som resultat ble det utført bare kosmetiske oppgraderinger i Andrejeva-bukta. De store utfordringene står fortsatt uløst og representerer en stadig større fare.
Norge bør kutte atomsamarbeid
Enkelte har i det siste argumenterer for at Norge bør kutte sin bistand i atomsamarbeidet fordi Russland har fått en bedre økonomi og er i stand til å takle sine problemer selv. Bellona mener at dersom Norge og andre land trekker seg fra atomsikkerhetsprosjekter i Russland vil slike prosjekter bli nedprioritert i det russiske byråkratiet. En slik situasjonen vil utgjøre en reell fare både for den russiske befolkningen og grenseområdet mot Norge. Selv om det går bedre med russisk økonomi beregnes opprydningskostnadene i Andrejeva bukta alene til 9 milliarder norske kroner, som tilsvarer cirka to årlig budsjetter for Murmansk fylke.
– Norge som naboland til Russland bør bidra til dette beløpet og inspirere andre land til å bidra, sier Nils Bøhmer, daglig leder i Bellona.
– Internasjonalt samarbeid vil også forsikre oss om at det er de best mulige løsningene som velges til å takle disse problemene, sier Bøhmer.
Bakrunnsartikkel om Andrejeva-bukta kan leses her på engelsk.
Skal vi lykkes med å redusere utslippene fra fôret til dyrene i norsk matproduksjon, må vi legge til rette for industribygging i stor skala og for at...
– Kommunene forvalter arealplanene som er nøkkelen til å produsere mer mat fra havet, sa Bellonas Silje Båtsvik Risholm når Lerøy holdt sjømattreff f...
– I realiteten har vi en kommende havbruksmelding som tar utgangspunkt i en lakse-NOU. Det er hverken fremtidsrettet eller ambisiøst nok når det komm...
Bellona leverte fredag 6. september sine innspill til regjeringens varslede stortingsmelding om industri. Skal Norge nå klimamålene på en måte som...