Miljøet er taperen

ingressimage_Kristin_Jorgensen-til-web.jpg Photo: (Foto: Bellona/Nils Bøhmer)

Så er endelig Shtokman-beslutningen tatt igjen. Hydro har holdt pusten i 18 år. Oljeindustrien og politikerne overgår hverandre i panegyriske vendinger, men burde alle være så glade?

Barentshavet er det mest produktive av alle havområder i Arktis. Havet har i uminnelige tider vært selve livsgrunnlaget i nord, både for mennesker og dyr. Nå er Barentshavet i trøbbel. Forurensing fra hele verden transporteres til Barentshavet, og klimaendringene vil føre til vanskeligere forhold for livet i og rundt havet. I norsk del av Barentshavet har dette blitt ansett som så viktig at norske myndigheter har innført en forvaltningsplan for best å kunne verne liv i området.

I Russland derimot eksisterer ingen forvaltningsplaner for Barentshavet. Her er ikke noen miljøvernminister eller miljøverndepartement, og heller ingen innflytelsesrike miljøvernorganisasjoner. Russisk miljøvernlovgivning er meget sjenerøs overfor petroleumsselskapene, så de får stort sett gjøre som de vil. I tillegg er petroleumsindustrien særdeles lukket. Det meste av utbygginger og avtaler kan inngås uten at man trenger å involvere brysomme utenforstående som befolkning, miljøvernorganisasjoner eller folkevalgte.

Det er i det hele tatt ikke så kontroversielt å drive petroleumsvirksomhet i russisk del av Barentshavet, og det passer visst Norge bra – for ikke en eneste kritisk politisk røst ble hevet i Norge etter at StatoilHydro fikk vite at de får delta i utbyggingen av Shtokman-feltet i russisk Barentshav. En utbygging som er mye mer risikofylt enn for eksempel lilleputtprosjektet Snøhvit. Er det noen som tror at fiske- og dyreliv er mer hardføre i det russiske Barentshavet? Ifølge russiske myndigheter skal visstnok heller ikke klimaendringene være menneskeskapte, og det er jo gode nyheter for de som vil drive petroleumsvirksomhet i nord.

Shtokman ligger langt til havs, og været i denne delen av Barentshavet er blant de verste i verden. I tillegg er økosystemet ekstremt sårbart, og vi vet at det skal lite til for å skade naturen i Arktis. Det er vanskelig å forestille seg hvor stor Shtokman-utbyggingen er. CO2-utslipp bare fra gassen i feltet vil tilsvare en sjettedel av de globale utslippene. Utbyggingen vil ikke bare skje til havs, også en gigantisk utbygging av infrastruktur på land vil være nødvendig. I tillegg skal gassen transporteres i rør til Vyborg, nord for St.Petersburg – en strekning som tar to døgn med tog. Inngrepene i naturen vil bli voldsomme.

Vi har ingen garantier for at StatoilHydros deltakelse vil føre til høyere miljøstandarder på Shtokman. Gazprom har 51 prosent av aksjene i utbyggingsselskapet og 100 prosent eierskap til ressursene. Gazprom vil være storebror i utbyggingen, og russisk lov, reguleringer og praksis vil være bestemmende. Det er ingen etablert praksis for norske selskaper å følge norske lover og reguleringer når de opptrer i utlandet. Skal vi tro på at det er aktuelt nå?

Det er problematisk å satse stort i Russland. Dette har mange selskaper fått oppleve, deriblant Telenor. Russland er inne i en politisk utvikling der demokratiet blir svakere og befolkningen får færre og færre rettigheter for hvert år som går. Den maktkonsolideringen som presidenten og hans krets har gjennomført i Russland er imponerende. Gazprom er et av Putins viktigste politiske kort i både utenriks- og innenrikspolitikk.

Vi leser at Helge Lund lover at StatoilHydro skal være korrupsjonsfritt på Shtokman. Selskapets nye nulltoleranse overfor korrupsjon kan vise seg å bli en utfordring i et Russland hvor korrupsjonen øker for hver dag. I fjor havnet Russland på 147. plass av totalt 180 på verdens korrupsjonsbarometer, hvor nr. 180 er den verste.

Selve avtalen har et mystisk slør over seg. Detaljene er foreløpig ikke kjente. StatoilHydro påstår at de ikke har betalt noe, men russiske kilder rapporterer at prislappen er 4,3 milliarder kroner. Statsministeren bedyrer at ingen politiske bindinger fører med avtalen, dette er ren business. Men hvorfor i alle dager skulle telefonen da gå fra president Putin til Stoltenberg hvis dette var ren business? Russlands president er en meget opptatt mann som driver politikk natt og dag. Sist vi sjekket drev han ikke telegrambyrå for gode nyheter på si. Selvfølgelig er dette politikk, selvfølgelig vil norsk deltakelse på Shtokman være et moment i delelinjeforhandlinger, Svalbard-forhandlinger og norsk-russisk politisk dialog i alle sammenhenger. Å påstå noe annet er direkte naivt.

Så da får vi bare håpe at norske myndigheter er forberedt på den nært forestående dansen med den russiske bjørnen. Det kan bli mye eit steg hit og eit steg dit i tida som kommer. Her om dagen konstaterte Dagbladet på lederplass at det virker som om det som er bra for StatoilHydro er bra for Norge. Det pussige er at vi observerte samme setning nylig i russisk media: ”Det som er bra for Gazprom er bra for Russland”. Fabelaktig! Det vil jo si at det som er bra for Russland er bra for Norge. Eller?

Kristin Jørgensen er rådgiver i Russlandsavdelingen i Miljøstiftelsen Bellona.

Denne kommentaren ble også publisert i Nordlys 3. november 2007.