Nikitin ber Norge hjelpe russiske organisasjoner

Ved inngangen til 2006 var det over 370.000 ikke-statlige organisasjoner (NGO-er) i Russland. Ifølge offisielle tall for 2008 er det nå 227.000 organisasjoner igjen i landet.

Dette kom fra under et seminar i dag som ble arrangert av Bellona i samarbeid med Den Norske Helsingforskomiteen. Aleksander Nikitin, leder for Bellona i St. Petersburg, er helt klar på at Norge nå må spille en aktiv rolle for å bygge opp de russiske organisasjonene som er igjen.

– Norge må løfte opp det russiske sivile samfunn og vise russiske myndigheter at de frivillige organisasjonene spiller en viktig rolle i et demokratisk samfunn, sier Nikitin.

Nikitin mener at det er svært viktig at norske myndigheter viser at de respekterer russiske organisasjoner og at Norge ønsker å samarbeide med disse. Generelt sett står frivillige organisasjoner lavt på rangstigen i Russland. Norge må derfor være med på å øke anseelsen til de frivillige organisasjonene, slik at de blir tatt mer på alvor.

– Ligner sovjetkontroll

Den nye loven har gjort det svært vanskelig for frivillige organisasjoner i Russland. Hvert år må utvalgte organisasjoner i detalj rapportere om sin virksomhet. Disse blir plukket ut av russiske myndigheter, og det er særlig menneskerettighets- og miljøvernorganisasjoner som blir underlagt rapporteringspåbudet. Mange små organisasjoner har ikke ressurser til dette og blir dermed stengt.
[picture2]

– Det ligner på den typen kontroll vi hadde under sovjetunionen, sier Alexey Kozlov, leder for den russiske organisasjonen GROZA, som deltok på dagens Bellona-seminar.

Negativ utvikling

Frivillige organisasjoner i Russland er generelt veldig små, med få ressurser og få ansatte. Ifølge den russiske utgaven av SSB, Rosstat, er hovedproblemet for frivillige organisasjoner at de ikke har nok ressurser til å gjennomføre prosjektene sine. Kun et fåtall av de russiske organisasjonene får økonomisk støtte fra utlandet.

– Det er de små organisasjonene som virkelig sliter med denne loven. De har ikke mulighet til å ansette advokater og ta sakene sine til retten, sier Kozlov.

Stenger ned organisasjoner

Kozlov får støtte fra Magomed Muzolgov, en advokat i menneskerettighetsorganisasjonen MASHR som holder til i Nord Kaukasus, og som også var til stede under dagens seminar.

– Rapporteringen går utover aktiviteten i små organisasjoner. Slik vi forstår det tester de regionale myndighetene ut forskjellige metoder for å stenge ned organisasjoner, sier Muzolgov.

– Jeg ser ingen positiv utvikling i form av nyetableringer av organisasjoner i Kaukasus. Det er de store organisasjonene og de med støtte fra utlandet som kommer til å overleve denne loven, sier Muzolgov.
[picture1 right]

Dyrt

På grunn av den nye loven er registrering av organisasjoner blitt svært kostnadskrevende. Obligatoriske registreringsskjema er som oftest på over 50 sider, og registreringsmyndighetene liste over krav til dokumentasjon er lang. I tillegg varierer kravene ved registrering fra region til region.

Prisen for å registrere frivillige organisasjoner har økt betraktelig, og skjemaene er så komplekse at organisasjonene ofte trenger advokathjelp. Den omfattende og tidkrevende registreringen må gjentas på nytt dersom det foregår endringer i organisasjonens sammensetning, for at de skal bli godkjente av myndighetene.

Handlingslammelse

Organisasjoner som befinner seg i en registreringsprosess med myndighetene har ikke lov til å operere i det hele tatt, ikke engang betale regninger. Dette fører til total handlingslammelse i organisasjonene, som går utover aktiviteten.

Det største problemet med loven er at det gir statlige myndighetsorganer ubegrenset kontroll ovenfor organisasjonene. De kan når som helst undersøke alt fra organisasjonenes korrespondanse, møtereferater og økonomiske dokumenter. Dersom de finner noen formelle feil er det som oftest ikke langt fra en nedleggelse av organisasjonen.

– To feil i en formell protokoll er nok til å stenge en organisasjon, forklarer Kozlov.

Her finner du programmet for seminaret.