Russlands president Dmitri Medvedev signerte i sommer en lovendring som regulerer petroleumsvirksomhet på den russiske kontinentalsokkelen. Lovendringen medfører at lisenser deles ut uten noen form for åpen konkurranse.

Tidligere ble det gjennomført auksjoner, hvor selskapene konkurrerte om lisenser ut fra definerte kriterier innen for eksempel teknologi og miljøtiltak.

Beskytter nasjonalt skattkammer

President Medvedev har uttalt at kontinentalsokkelen er Russlands nasjonale skattkammer, derfor må også loven og prosedyrer som regulerer bruk av sokkelen være av spesiell karakter. Presidenten vektlegger at årsaken til endringene er å sikre rasjonell utnytting av disse ressursene.

Den nye loven legger til grunn at et rent statlig program vil kartlegge, utvikle og utnytte petroleumsvirksomhet på russisk sokkel.

Statsgiganter får full kontroll

I framtiden velger statsministeren, Vladimir Putin, og hans regjering hvilke selskaper som får operere på russisk sokkel. Det er ikke kjent hvilke kriterier som vil ligge til grunn for utvelgelsen, loven sier ikke noe om dette.

Videre kan kun russiske selskap hvor over 50 prosent av aksjonærene er russiske juridiske enheter eie lisenser på russisk sokkel. I tillegg må selskaper som søker lisens allerede ha fem års erfaring i offshorevirksomhet.

I praksis gir dette de russiske statskontrollerte selskapene Gazprom og Rosneft full kontroll over offshore petroleumsvirksomhet i russiske nordområder. Avisa Vzglyad melder at Rosneft og Gazprom allerede har begynt å dele sokkelen mellom seg.

Går rettens vei

Lovendringen fører dermed til at det blir vanskeligere for utenlandske selskap å operere på russisk sokkel. Det samme gjelder for andre russiske selskap enn de to store statsgigantene.

Parallelt med innføringen av den nye loven forsøker myndighetene gjennom rettssaker å inndra lisenser til russisk sokkel som allerede er i private hender. Blant annet har de nylig tapt en sak mot selskapet Sintezneftegas som har lisenser til to felt i Barentshavet.

Myndighetene har anket saken. De har også uttalt at selskapet uansett ikke vil kunne beholde lisensen i fremtiden.

Bred støtte i parlamentet

Vise-statsminister Igor Sechin la loven frem for presidenten. Han har tidligere vist til at Gazprom er mest interessert i gass, og Rosneft i olje. Det er derfor ikke forventet noen konkurranse mellom selskapene. Både Rosneft og Gazprom skal ha deltatt i utformingen av loven som har fått bred støtte i parlamentet.

Sergei Bogdanchikov, sjef i Rosneft har uttalt at investeringer på minst 61,6 trillioner rubler må til for å bygge ut den russiske kontinentalsokkelen mot 2050. I tillegg mener han at minst 12-13 milliarder må til for å bygge ut omstridt område mellom Norge og Russland.

25 prosent av verdens gjenværende ressurser

Den russiske sokkelen er på 4,2 millioner kvadratkilometer. Russiske estimater viser at det er 136 milliarder tonn petroleum på russisk sokkel, ca 25 prosent av verdens gjenværende ressurser.

I dag foregår det bare offshorevirksomhet i Russland i Sakhalinregionen helt øst i Sibir, selv om store forekomster ble oppdaget offshore for over 30 år siden i europeisk del av Russland. I dag deltar Rosneft på sokkelen i prosjektet Sakhalin-1. I tillegg har selskapet en rekke offshorelisenser på Sakhalin og Kamchatka i Sibir. Ifølge den russiske avisen Kommersant forventer Rosneft å få tildelt 29 lisenser av myndighetene.

Photo: (Foto: Rashid Alimov/Bellona)

Gazprom på sin side deltar i prosjektet Sakhalin-2 (50+1 % av aksjene) er i førersetet for utbyggingen av Shtokman og Prirazlomnoe i Barentshavet.

Miljøet i bakgrunnen

Olga Krivonos, jurist ved Environmental Rights Center Bellona (ERC Bellona) i St Petersburg mener at lovendringen vil føre til en mindre åpen og objektiv vurdering fra byråkratenes side. ”Heretter vil avgjørelser bli tatt på bakgrunn av byråkratenes egne interne preferanser” sier Krivonos.

Bellona er bekymret for at miljøet vil komme i bakgrunnen ved disse endringene. Lovendringene fører til mindre åpenhet og innsyn rundt tildelinger av lisenser. Åpne transparente forhold er en forutsetning for en minst mulig miljøskadelig petroleumspolitikk.

Miljømyndigheter vil ha få sanksjonsmuligheter dersom sokkelen blir delt mellom de to store statsselskapene, og bøter for skade på miljøet er veldig lave i Russland. Mangelen på konkurranse vil kunne føre til at selskapene neglisjerer miljøet. Streng regulering og kontroll fra myndighetenes side vil være viktig for å beskytte miljøet i størst mulig grad.