Talte lavtrofisk for ordførere
– Kommunene forvalter arealplanene som er nøkkelen til å produsere mer mat fra havet, sa Bellonas Silje Båtsvik Risholm når Lerøy holdt sjømattreff f...
Nyheter
Publiseringsdato: 2. september, 2008
Skrevet av: Vera Ponomareva
Nyheter
Fem år etter forliset, ligger atomubåten K-159 fortsatt på 238 meters dybde, lastet med 800 kilo atombrensel. Eksperter og miljøvernere advarer mot en uunngåelig katastrofe, hvis ikke ubåten heves snart.
– Vi tar jevnlig opp spørsmålet i dialog med russerne, sier Per Strand, direktør i Statens Strålevern.
– Det eksisterer en plan for å heve fartøyet, men noen avgjørelser om tidsfrister er ukjent for oss. Vi planlegger å diskutere problemet igjen i samtaler denne høsten, sier han.
Fra russisk side deltar representanter fra Naturressursdepartementet, Forsvarsdepartementet, og det russiske statlige atomtilsynet i samtalene.
– Må legge mer press
Bellona mener norske myndigheter må presse sine russiske naboer mer i denne saken.
– En lekkasje fra K-159 kan få store, ødeleggende skader for livet i havet, også på norsk side, sier Nils Bøhmer, atomfysiker og daglig leder i Bellona.
Farligste i Arktis
K-159 var i tjeneste til 1989, og anses som en av de mest radioaktive farlige gjenstandene på bunnen av havområdene i Arktis.
Ubåten sank i Barentshavet under slep, på vei til opphugging fra Gremikha til skipsverftet Polyarny, nord for Murmansk, den 30. august 2003, da slepet røyk i høy sjø. Et mannskap på ti hjalp til å tette lekkasjer og holde ubåten flytende da den sank. Bare ett medlem av mannskapet ble reddet fra det iskalde vannet.
Gjentatte løftebrudd
I løpet av de siste to årene, har tidsfrister for å nå en eller annen form for løsning, blitt brutt gjentatte ganger av høytstående offiserer.
Forrige gang heving av ubåten ble diskutert, ble saken tatt i juni opp av den russiske marineoffiseren, Vladimir Vysotsky. Vysotsky sier at avgjørelsen om ubåten vill bli tatt mot slutten av året, ifølge nyhetsbyrået RIA Novosti.
Tidligere, i juli 2003, kunngjorde Vysotsky at en avgjørelse om å heve K-159 ville bli tatt om halvannen til to måneder. Fire år senere, under et møte mellom regjeringen og den militære industrikommisjonen i desember 2007, lovte sjefen for miljøsikkerhet i den russiske militæret, Alevtin Yunak, at en avgjørelse ville bli tatt i starten av 2008.
Fra fire til 50 år
For øyeblikket er det to hovedmåter å løse problemet på. Den første måten er å heve og slepe fartøyet til opphugging. Den andre måten er å forsterke forkapslingen av båten. Hvilket alternativ som er det beste, avhenger av tilstanden K-159 er i.
I juni i fjor ble det foretatt en undersøkelse av ubåtens skrog og miljøpåvirkningene rundt ubåten. Undersøkelsen viste av at det er ingen tekniske hindringer for å heve K-159.
Ifølge Igor Kogan, fra ingeniørfirmaet Malakhit, har heving av ubåten ingen hast, siden reaktoren er hermetisk lukket, og at stråling rundt vraket ikke overgår det som kan regnes for å forekomme naturlig.
Strålevernet enig
– Vi overvåker konstant økologiske forhold nær grensa med Russland, på Kolahalvøya og i Finmark. Og vi kan bekrefte at det ikke er radioaktive spor nær ubåten, sier Strand i Statens Strålevern.
Likevel advarer miljøvernere om at miljøfarene fortsatt er der, og at en uthaling av å få båten hevet, vil ha uopprettelige konsekvenser.
– Ifølge erfaringen fra tidligere ulykker med sunkne atombåter, som for eksempel Komsomolets i 1987 – er det mulig å slå fast at til å begynne med, starter radioaktiv forurensing på et lokalt nivå, sier Alexander Nikitin, leder av Bellonas kontor i St. Petersburg, nå stasjonert i Oslo.
Hermetisk lukket i 50 år
Om femti år vil reaktorkomponentene ikke lenger være hermetisk lukket, på grunn av erosjon, ifølge rapporter lagt fram på en internasjonal konferanse i Moskva i april.
Dette betyr at en avgjørelse om å heve K-159 må tas i løpet av de neste to årene, særlig med tanke på Kogans påstand om at det trengs minst to år for å bygge et spesialskip som kan ta seg av hevingen.
Ifølge planene skulle Russlands forsvarsminister Anatoly Serdyukov legge fram en rapport om heving av K-159 forrige uke. Ingen av hans konklusjoner har blitt offentliggjort.
– Kommunene forvalter arealplanene som er nøkkelen til å produsere mer mat fra havet, sa Bellonas Silje Båtsvik Risholm når Lerøy holdt sjømattreff f...
– I realiteten har vi en kommende havbruksmelding som tar utgangspunkt i en lakse-NOU. Det er hverken fremtidsrettet eller ambisiøst nok når det komm...
Bellona leverte fredag 6. september sine innspill til regjeringens varslede stortingsmelding om industri. Skal Norge nå klimamålene på en måte som...
Transport på den nordlige sjørute er ikke bærekraftig, og Kirkenes må ikke bli et aktuelt knutepunkt for transport langs kysten av Sibir. Bellona men...