Fem år etter forliset, ligger atomubåten K-159 fortsatt på 238 meters dybde, lastet med 800 kilo atombrensel. Eksperter og miljøvernere advarer mot en uunngåelig katastrofe, hvis ikke ubåten heves snart.

– Vi tar jevnlig opp spørsmålet i dialog med russerne, sier Per Strand, direktør i Statens Strålevern.

– Det eksisterer en plan for å heve fartøyet, men noen avgjørelser om tidsfrister er ukjent for oss. Vi planlegger å diskutere problemet igjen i samtaler denne høsten, sier han.

Fra russisk side deltar representanter fra Naturressursdepartementet, Forsvarsdepartementet, og det russiske statlige atomtilsynet i samtalene.

– Må legge mer press

Bellona mener norske myndigheter må presse sine russiske naboer mer i denne saken.

– En lekkasje fra K-159 kan få store, ødeleggende skader for livet i havet, også på norsk side, sier Nils Bøhmer, atomfysiker og daglig leder i Bellona.

Farligste i Arktis

K-159 var i tjeneste til 1989, og anses som en av de mest radioaktive farlige gjenstandene på bunnen av havområdene i Arktis.

Ubåten sank i Barentshavet under slep, på vei til opphugging fra Gremikha til skipsverftet Polyarny, nord for Murmansk, den 30. august 2003, da slepet røyk i høy sjø. Et mannskap på ti hjalp til å tette lekkasjer og holde ubåten flytende da den sank. Bare ett medlem av mannskapet ble reddet fra det iskalde vannet.

Gjentatte løftebrudd

I løpet av de siste to årene, har tidsfrister for å nå en eller annen form for løsning, blitt brutt gjentatte ganger av høytstående offiserer.

Forrige gang heving av ubåten ble diskutert, ble saken tatt i juni opp av den russiske marineoffiseren, Vladimir Vysotsky. Vysotsky sier at avgjørelsen om ubåten vill bli tatt mot slutten av året, ifølge nyhetsbyrået RIA Novosti.

Tidligere, i juli 2003, kunngjorde Vysotsky at en avgjørelse om å heve K-159 ville bli tatt om halvannen til to måneder. Fire år senere, under et møte mellom regjeringen og den militære industrikommisjonen i desember 2007, lovte sjefen for miljøsikkerhet i den russiske militæret, Alevtin Yunak, at en avgjørelse ville bli tatt i starten av 2008.

Fra fire til 50 år

For øyeblikket er det to hovedmåter å løse problemet på. Den første måten er å heve og slepe fartøyet til opphugging. Den andre måten er å forsterke forkapslingen av båten. Hvilket alternativ som er det beste, avhenger av tilstanden K-159 er i.

I juni i fjor ble det foretatt en undersøkelse av ubåtens skrog og miljøpåvirkningene rundt ubåten. Undersøkelsen viste av at det er ingen tekniske hindringer for å heve K-159.

Ifølge Igor Kogan, fra ingeniørfirmaet Malakhit, har heving av ubåten ingen hast, siden reaktoren er hermetisk lukket, og at stråling rundt vraket ikke overgår det som kan regnes for å forekomme naturlig.

Strålevernet enig

– Vi overvåker konstant økologiske forhold nær grensa med Russland, på Kolahalvøya og i Finmark. Og vi kan bekrefte at det ikke er radioaktive spor nær ubåten, sier Strand i Statens Strålevern.

Likevel advarer miljøvernere om at miljøfarene fortsatt er der, og at en uthaling av å få båten hevet, vil ha uopprettelige konsekvenser.

– Ifølge erfaringen fra tidligere ulykker med sunkne atombåter, som for eksempel Komsomolets i 1987 – er det mulig å slå fast at til å begynne med, starter radioaktiv forurensing på et lokalt nivå, sier Alexander Nikitin, leder av Bellonas kontor i St. Petersburg, nå stasjonert i Oslo.

Hermetisk lukket i 50 år

Om femti år vil reaktorkomponentene ikke lenger være hermetisk lukket, på grunn av erosjon, ifølge rapporter lagt fram på en internasjonal konferanse i Moskva i april.

Dette betyr at en avgjørelse om å heve K-159 må tas i løpet av de neste to årene, særlig med tanke på Kogans påstand om at det trengs minst to år for å bygge et spesialskip som kan ta seg av hevingen.

Ifølge planene skulle Russlands forsvarsminister Anatoly Serdyukov legge fram en rapport om heving av K-159 forrige uke. Ingen av hans konklusjoner har blitt offentliggjort.