Nyheter

– Shtokman er en boble

Publiseringsdato: 8. desember, 2008

Skrevet av: Håvard Lundberg

Russisk olje- og gassvirksomhet sliter med lav oljepris og finanskrise. Gassfeltet Shtokman skulle produsere gass i 2013, men Bellona tror ikke det kommer til å skje før i 2035.

Under et seminar som Bellona arrangerte på fredag i forrige uke kom det fram at Shtokman-feltets framtid er svært usikker og at det mest sannsynligvis vil ta flere tiår før det produseres gass fra feltet.

– Shtokman er et svært risikabelt og uøkonomisk prosjektet, sa Nina Lesikhina i Bellona Murmansk, under seminaret. Du finner foredraget hennes til høyre i menyen.
[picture1]

Forsinket Shtokman

Samtidig med Bellonas seminar i Oslo, avholdt Stavangerregionen Næringsutvikling et frokostseminar om Russland. Der kom det også fram at Shtokman-prosjektet er forsinket:

– Shtokman-prosjektet blir mest sannsynlig utsatt, og utbyggingsbeslutningen som var planlagt for 2009 kommer til å skje tidligst i 2010, sa Håkon Skretting, regional direktør for Russland i Intsok ifølge Oilinfo.

Ikke gass før 2035

Bellona tror dette bare er en av mange utsettelser, og mener at en mer realistisk dato er 2035.  Russiske kilder underbygger dette.

Ifølge Konstantin Dolgunov, generaldirektør i Sevmorneftegeofizika vil den første gassen fra feltet først komme i 2021. Generaldirektør i Arcticmorneftegazrazvedka, Oleg Mnacakanyan, tror først hans barnebarn vil oppleve at Shtokman produserer gass.

– Det skjer lite med utbyggingen av Shtokman, men oppmerksomheten rundt prosjektet er stor. Shtokman kan sammenlignes med en boble. En boble som kommer til å sprekke, sier Nina Lesikhina.

Det er enda ikke satt i gang bygningsarbeid ved Teriberka, stedet hvor det er tenkt at gassen skal taes imot.

Mangler teknologi

Det er flere grunner til at Bellona mener at det vil ta lang tid før gassfeltet eventuelt kommer i gang. Den russiske oljeindustrien mangler nødvendig teknologi for å kunne utvinne olje og gass til havs.

Likevel er det kommet sterke signaler, blant annet fra den russiske oljegiganten Gazprom, om at man ønsker å bruke russiske og ikke utenlandske underleverandører.

Mange har også tatt til orde for et statlig finansiert program for utvikling av russisk offshoreteknologi, slik som Norge og Kina har gjort. Dette er en tanke som har sterk støtte i Russland.

Med andre ord kan utbyggingen komme til å bli utsatt på ubestemt tid for å kunne bruke russisk teknologi som enda ikke er utviklet.

Finanskrise struper prosjekter

Den russiske oljeindustrien har så langt ikke villet snakke om finanskrisens innvirkning på industrien, men flere uttalelser i russisk media den siste tiden tyder på at flere prosjekter blir lagt på is.

– Så langt har finanskrisen kun hatt en indirekte effekt på oljeindustrien. Men jeg kan se at krisen kan ha en alvorlig innvirkning på både landets økonomi og mange andre felt, har Vladimir Ryashin leder for det norske petroleumsnettverket INTSOK sagt.

Ryasin har også sagt at Shtokman kan bli forsinket på grunn av finanskrisen.

Avhengig av høy oljepris

Siden september har prisen for et fat olje falt fra 100 til 45 dollar. Ifølge Yuri Komarov, administrerende direktør for Shtokman-utbyggingen, er Shtokman-feltet avhengig av en oljepris på 60 dollar. Selv om Shtokman er et gassfelt, påvirkes gassprisen av prisen på olje.

Fordi russiske offshorefelt koster dobbelt så mye å utvikle som olje- og gassfunn på land er det lite som tyder på at disse vil bli bygget ut i nær framtid.

Ifølge Ludmila Kalist i det føderale instituttet for olje og geologi i Russland vil kun en prosent av Russlands petroleumsressurser på sokkelen være økonomisk lønnsom å utvinne med dagens olje- og gasspriser. Dette er feltene som ligger nærmest land.

Norsk press

Norsk oljeindustri har tidligere brukt russisk engasjement i Barentshavet som et argument for å komme inn i den norske delen av Barentshavet. Men russisk aktivitet kan i dag ikke sammenlignes med det som skjer på norsk side av Barentshavet

– Det er Norge som har presset på og åpnet for petroleumsaktivitet i Barentshavet, ikke Russland, sier Kristin Jørgensen, Russlandsrådgiver i Bellona.