Statens Forurensingstilsyn (SFT) meldte i går at tilførselen av tungmetaller til områder i Øst-Finnmark øker, og at svoveltilførselen også er stor. Nedfallet av kobber, nikkel og arsen i sommerhalvåret er fire til sju ganger høyere i perioden 2004-2008 enn i de foregående 15 årene

Veldig uheldig

– Det er veldig uheldig at utslippene fra det russiske smelteverket fortsetter. I påvente av en løsning om reduksjon av utslippene, må vi sørge for at forurensningen og konsekvensene av den dokumenteres og overvåkes nøye, sier SFT-direktør Ellen Hambro.

Overvåkingen av luft- og nedbørskvalitet i grenseområdene har foregått siden 1989. Nikel ligger bare 8 km fra den norske grensen.

Sterkere krav

– Myndighetene må sette mye sterkere krav til og utøve direkte press mot Russland slik at aktive tiltak blir igangsatt for å få ned utslippene, sier Kristin Jørgensen i Bellona.

– Befolkningen i Barentsregionen, både på norsk og russisk side har ventet altfor lenge på et renere miljø. Nå er det er på tide å sette hardt mot hardt, sier hun.

Øverst på agendaen

Allerede i 1991 bevilget Norge 300 millioner kroner til rensing av Nikkelverket som kun ligger 45 kilometer øst for Kirkenes. Men siden da har ingenting skjedd. Eierne av smelteverket, Norilsk Nikel har gjort fint lite for å stoppe utslippene, samtidig som de selv har tjent store penger. I 2006 var bedriftens overskudd på fire milliarder dollar.

– Det er ingen tvil om at eierne av Norilsk Nikel ikke er spesielt opptatte av miljøet, sier Jørgensen.

– Selskapet har de siste årene gått med store overskudd og minimale miljøinvesteringer har blitt gjort. Nå bør den norske tålmodigheten være slutt. Denne saken bør være øverst på agendaen i alle politiske samtaler med Russland.

Nordområdestrategi

Bellona mener også at forurensingen av nordområdene må inn i regjeringens nordområdestrategi:

– Skal Norge ha troverdighet i forvaltningsspørsmålet av Nordområdene må vi kunne bevise at vi kan løse de miljøproblemene som allerede eksisterer, sier Jørgensen.