– Den økonomiske veksten og den såkalte stabiliseringen i Russland har sørget for en mengde overtredelser av miljølover. Lover, normer og regler for miljøvern er blitt til kluter som business-folka vasker beina sine med, tordnet Aleksei Jablokov fra talerstolen under en stor miljøkonferanse i Moskva nå nylig.

Konferansen, som ble holdt 20. til 22. mars, var den største for miljøorganisasjoner i Russland noensinne, og Bellona var blant arrangørene.

Fortvilet over Putin

Jablokov leder den grønne fløyen i opposisjonspartiet Jabloko. Han er ikke redd for å kritisere dagens politiske ledelse, og da især statsminister Vladimir Putin, som var Russlands president fra 2000 til 2008.

Miljøpolitikeren, og mange med ham, er fortvilet over at Putin stoppet den gode utviklingen man hadde innen miljølovgivning og miljøstandarder på midten av 90-tallet.

Under Putin har lovgivningen for vern av skog og vann blitt mye dårligere, folks mulighet til å påvirke politiske prosesser har i stor grad blitt fjernet og staten prøver å kontrollere og stenge ned så mange kritiske NGOer (ikke-statlige organisasjoner) som mulig.

Miljøvold og fascisme

Jablokov viser til at det har vært en rekke arrestasjoner av kritiske røster de siste årene, og at enkelte kritikere av regimet også har blitt drept.

Miljølovgivningen blir ignorert når den kommer i konflikt med interessene til politikere og næringslivsaktører, som for øvrig er tett sammenvevd. Ifølge Jablokov prøver styresmaktene alltid å finne ut hvordan man kan gjøre miljølov-overtredelsene legale.

– Det er situasjonen over hele Russland, og det verste er at samfunnet har gått med på denne ideologien, sier han.

– Putin har sagt at situasjonen vår i dag er ”stabilisering”, men det stemmer ikke, for situasjonen er at vi har miljøvold! Resultatet av Putins politikk er fascisme, sier Jablokov.

Han henter opp en definisjon av fascisme fra ordboka, viser den på storskjerm og peker på likhetene mellom definisjonen og situasjonen i dagens Russland.

Storhetstid for miljøet

Yablokov viser til at det har vært helt andre tider for miljøet i Russland før. Den store oppvåkningen kom med Tsjernobyl-ulykken på 80-tallet og miljøbevegelsen utviklet seg som en sterk massebevegelse på 90-tallet.

Gorbachevs nye åpenhetslinje (glasnost) ga opposisjonen et talerør gjennom miljøkampen, og den grønne bevegelsen var i en periode den eneste tolererte opposisjonen, og den eneste massebevegelsen i Russland.

Selv var Jablokov nær rådgiver for president Jeltsin. På begynnelsen og midten av 90-tallet bidro Jeltsin til å styrke miljøvern i Russland, gjennom nye og bedre lover og prosedyrer.

Ble for truende

På slutten av tiåret ble det klart at miljøbevegelsen ble for truende for myndighetene, og miljøet tapte terreng i konkurranse med de hemmelige tjenestene, industriaktører og kriminelle. I Putins Russland har miljø måttet vike plass for økonomisk vekst.

Da ble miljøvernere mistenkeliggjort og forfulgt, noe Bellona kjenner godt til gjennom Nikitin-saken. Bellona-medarbeider Aleksandr Nikitin ble arrestert i 1996 for å ha hjulpet Bellona med kartlegging av russisk atomavfall, og ble endelig frikjent for forræderi først i 2000, etter en massiv innsats fra en rekke støttespillere.

Må trosse farene

Jablokov oppfordret miljøvernerne til å fortsette kampen for menneskerettigheter og for miljøvern i Russland, til tross for faren for å bli arrestert og faren for at ens organisasjon skal bli tvunget til å legge ned.

Han manet miljøorganisasjonene til kamp, og ba dem fokusere på sine positive erfaringer.

– Selv om den grønne bevegelsen på mange måter har sviktet, så bidro vi til at Russland skrev under Kyoto-protokollen og til at Bajkal-rørledningen ble dirigert vekk fra sårbare områder, sa Jablokov.

Photo: (Foto: Anne Karin Sæther/Bellona)

Han viste også til at det nylig er blitt samlet inn 300.000 underskrifter for å beskytte hvitunger – diende selunger – fra fangst. Etter at underskriftene ble overlevert myndighetene har Putin beordret parlamentet til  å endre loven slik at jakt på hvitunger blir ulovlig.

En og annen seier

Russland-rådgiver i Bellona, Kristin Jørgensen, synes det er prisverdig at russiske myndigheter gjør endringer i politikk og beslutninger på grunn av befolkningens engasjement i enkeltsaker, men understreker at det har begrenset betydning:

– Disse enkeltseirene for miljøbevegelsen er oppløftende, men de forandrer ikke myndighetenes politikk, miljølovgivning eller praksis.

– Det er derfor viktig at miljøbevegelsen i Russland fortsetter arbeidet med å få endret miljølovgivningen, styrket miljøinstitusjonene og få gjort beslutningsprosesser mer transparente. Først da vil man få til permanente endringer, sier Jørgensen.

Bellonas kamp

NGO-lovene som kom i 2006 har gjort det vanskeligere å kjempe for miljøet. I tillegg til at miljølovgivningen og tilsynsmyndigheter har blitt marginaliserte har ytringsfriheten og organisasjonsfriheten skrumpet inn, noe Bellona stadig kritiserer og kjemper mot.

Bellona har to kontorer i Russland, i Murmansk og i St. Petersburg, og den viktigste oppgaven til kontoret i St. Petersburg er den juridiske miljøkampen, for russernes miljørettigheter og for ytringsfrihet.

I Moskva har antall internasjonale organisasjoner som i en eller annen grad jobber med miljøspørsmål skrumpet fra 180 før NGO-lovene til 50 nå, ifølge Yablokov. På landsbasis skal antall aktive NGO-er ha gått ned fra 1.500 i 2003 til dagens 300. Årsaken er både de nye NGO-lovene og økonomiske problemer. NGO-lovene har strammet inn på mulighetene for å få støtte fra utlandet.

– Det er tydelig at russiske myndigheter frykter massebevegelser a la miljøbevegelsen i Russland på begynnelsen av 90-tallet, sier Jørgensen i Bellona.

Støttes av Javlinskij

Miljøkonferansen i Moskva fikk besøk av politikeren Grigory Javlinskij, som etablerte det liberale partiet Jabloko, og var dets leder i åtte år. Han er nå partiets politiske leder, ved siden av partiets daglige leder, og han er fortsatt blant de mest kjente og betydningsfulle opposisjonspolitikerne i Russland.

Javlinskij la vekt på betydningen av uavhengige miljømyndigheter, og kritiserte dagens ordning der de som jobber med miljøspørsmål i statlige organ verken har nok kompetanse eller er uavhengige.

– Jeg støtter arbeidet miljøbevegelsen gjør, og jeg støtter Aleksandr Nikitin, sa Javlinskkij fra talerstolen.