Utenriksministrene Sergei Lavrov og Jonas Gahr Støre møtes i dag i Murmansk for å undertegne den mye omtalte delelinjeavtalen. Grensene mellom norsk og russisk område som tidligere var uavklart, blir med det fastslått, og begge land får nye, store havområder å rå over.

– Inngåelsen av delelinjeavtalen er gledelig fordi vi nå kan skape sterkere fokus på andre store utfordringer og samarbeidsprosjekter mellom Norge og Russland, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

Han peker på det skrikende behovet for opprydning i atomforsøplingen på Kolahalvøya, den alvorlige forurensningen fra nikkelverkene i Nikel og Zapolyarny rett ved norskegrensa, og ikke minst på demokrati og menneskerettigheter.

Frykter oljeutvinning

Da det i april ble kjent at de to landene hadde kommet til enighet i delelinjespørsmålet, kom oljeindustrien omgående på banen med ønsker om å forberede oljeutvinning i de nye områdene. Det vil være å skusle bort en mulighet til å ha en positiv innvirkning på russisk miljøpolitikk, mener Hauge:

– Den nye avtalen må ikke bli brukt som en anledning til å åpne nye, sårbare områder for oljeleting, men til å dra Russland i riktig retning når det gjelder miljø og demokrati, sier han.

Krever undersøkelser

Hauge minner om at områdene som nå kommer under norsk suverenitet, i liten grad er undersøkt, og at vi derfor ikke har god nok kunnskap om miljøet der

– En grundig miljøkartlegging av havområdet må få første prioritering nå, slår han fast, og viser til at Olje- og energidepartementet bare timer etter at enigheten ble kjent, meldte til offshore.no at arbeidet med å kartlegge olje- og gassressursene ville bli satt i gang umiddelbart.

Han minner om at det finnes mange eksempler på at naturrikdommer kan skjule seg i havdypene, selv i nære farvann, uten at vi kjenner til dem. I vår rapporterte forskningsprogrammet Mareano at de hadde funnet ni nye arter utenfor kysten av Nord-Norge, samt flere hittil ukjente korallrev.

Hauge understreker at vi allerede har nok kjennskap til nordområdene til å være sikre på at dette er sårbare områder med viktige naturverdier

– Selv om kunnskapshullene er store, vet vi for eksempel at dette er et svært viktig område for skrei og sild. Norge får med det et tungt miljøansvar, og vi må gå foran og demonstrere for Russland hvordan viktig og sårbar natur skal forvaltes. ‘