Leverer ikke på klimaambisjonene
– Tre år med svake budsjetter på klima og nå et fjerde fra regjeringen Støre. Igjen mangler det tiltak og midler som omstiller Norge i tråd med 2030-...
Nyheter
Publiseringsdato: 13. september, 2010
Skrevet av: Anne Karin Sæther
Nyheter
Aleksandr Nikitin avslørte omfattende atomforurensing på Kolahalvøya i Russland, og i februar 1996 ble han arrestert for å ha gjort dette arbeidet. Nikitin satt i varetekt fram til 14. desember samme år, og måtte deretter kjempe mot sikkerhetspolitiet FSB og det russiske rettssystemet i nesten fire år til før han ble endelig frikjent.
13. september 2000 avviste Høyesterettspresidium FSBs anken på høyesterettsdommen fra april samme år. Dermed var den tunge prosessen endelig over, og Nikitin og hans kolleger i Bellona kunne juble.
Ville ikke skjedd nå
Nikitin begynte å jobbe for Bellona i 1994, i forbindelse med en rapport om den radioaktive forurensingen i Nordflåten. For dette arbeidet ble Nikitin siktet for landsforræderi. Siktelsen var basert på hemmelige militære dekreter som var gitt tilbakevirkende kraft, og den tidligere ubåtoffiseren risikerte dødsstraff.
Nikitin tviler sterkt på at han kunne endt opp som en fri mann hvis han hadde blitt arrestert for landsforræderi i dagens Russland.
– Jeg tror ikke det ville skjedd. I dag er rettssystemet for avhengig av presidentens administrasjon, og innen administrasjonen sitter det folk fra FSB i nesten alle lederposisjoner.
Historiens eneste
Nikitin er historiens eneste som har vunnet en rettssak mot FSB, det tidligere KGB. Bellona la alt annet arbeid til side for å hjelpe ham de årene saken pågikk, og Nikitin ble en verdenskjent Amnesty-fange. Selv om støtten fra folk verden over var viktig, tror Nikitin likevel at seieren i en viss grad skyldes tilfeldigheter.
– Det stemmer at det i både Sovjets og Russlands historie ikke er noen som har vunnet i retten mot KGB eller FSB. Jeg tror at seieren i mitt tilfelle ikke bare kom fordi jeg var helt uskyldig, men også fordi situasjon i Russland var spesiell, med en prosess mot demokratisering. I tillegg fikk saken min enorm oppmerksomhet, sier Nikitin.
Håpet sloknet
Da dommerne i Høyesterettspresidium den 13. september for ti år siden satte punktum for Nikitin-saken var lettelsen enorm for hovedpersonen:
– Stresset og presset var ubeskrivelig, og hadde vart ved i fem år, sier Nikitin, og han legger til:
– Der og da våknet et håp for en demokratisk framtid for Russland. Dessverre har det håpet sloknet igjen, sier Nikitin.
Det russiske rettssystemet er på ingen måte uavhengig, og Russland er sterkt preget av finanskrise og korrupsjon. Sivile organisasjoner, som de i miljøbevegelsen, motarbeides aktivt.
Kjemper videre for miljøet
Før Nikitin-saken var det svært få russere som var aktivt engasjert i miljøspørsmål og menneskerettigheter.
– Ordet “miljørettigheter” var ikke noe man hørte, og utfordringene knyttet til slike rettigheter ble ikke diskutert i det hele tatt. Folk så gjerne ikke sammenhengen mellom menneskerettigheter, rett til pålitelig informasjon og retten til et rent miljø. I dag er det millioner av russere som er opptatt av retten til rene omgivelser, frisk luft og rent vann.
Nikitin jobber fortsatt for Bellona. Han er styreleder for Bellonas kontor i St. Petersburg, og jobber til daglig i Russland-avdelingen ved Bellonas kontor i Oslo.
– Tre år med svake budsjetter på klima og nå et fjerde fra regjeringen Støre. Igjen mangler det tiltak og midler som omstiller Norge i tråd med 2030-...
– Hvis Bellona ikke fantes, måtte vi ha funnet det opp, sa generaldirektør for DG CLIMA i EU-kommisjonen, Kurt Vandenberghe, da han åpnet Bellonas Cl...
«Nå står de dårlige grønne nyhetene i kø» skriver Magnus Takvam på Altinget, men underspiller at grønn omstilling pågår for fullt utenfor Norge. Spør...
– Hvorfor ikke servere kyllingavskjær til laksen? Det gjøres for eksempel i Chile, som også er store på fiskeoppdrett. Vi trenger nye råvarer til nor...