Nyheter

Mistanke om atomvåpen ombord styrket

Publiseringsdato: 14. februar, 2012

Skrevet av: Ruth Lothe

Det var våpen ombord på den russiske atomutbåten hvor det oppsto en brann i romjulen, innrømmet den russiske visestatsministeren Dmitry Rogozin overfor nyhetsbyrået ITAR-TASS. Han sa ikke hva slags våpen, men mye tyder på at atomvåpen også befant seg ombord.

Se artikkel i ITAR-TASS: Rogozin admits weapons were onboard nuclear sub during fire

Bellona skrev allerede tidlig i januar at alt tyder på at det var atomvåpen ombord på Delta IV strategiske ubåt «Jekaterinburg» som brant 29. desember på verftet utenfor Murmansk.

– Bellona har nå gått grundig igjennom all dokumentasjon rundt saken, og vi synes det er så mange alvorlige aspekter at vi nå ber norske myndigheter kreve offisielt svar fra Russland om det virkelig var atomvåpen om bord, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

Mistanken styrkes

De siste ukene har det vært flere publikasjoner i russisk media som hevder at det var både torpedoer og strategiske missiler, mulig med atomstridshoder, ombord på Jekaterinburg, da ubåten brant.

Visestatsministeren i Russland, Dmitry Rogozin, innrømmet indirekte at våpen var om bord da han tidligere i måneden uttalte til nyhetsbyrået Itar Tass: «i dette spørsmålet [brann om bord] snakker vi om grov ignorering av eksisterende regler for arbeidet som skal utføres på atomubåter,  særlig når det finnes våpen om bord».

– Dette utsagnet fra Rogozin viser med tydelighet at varslingsrutinene ikke fungerte. Derfor kontakter vi nå norske myndigheter offisielt om å uttrykke vår bekymring gjennom formelle kanaler. Vi forventer mye bedre varslingsrutiner mellom Norge og Russland, i tilfelle noe lignende skjer i framtiden, sier Hauge.

Viktig for Nordflåten

Det er seks Delta-IV i Nordflåten og to av ubåtene er for tiden under reparasjon. Det vil si at nå, med K-84 ute av drift, er det bare tre strategiske ubåter i drift. Disse utgjør russisk strategisk marint atomskjold. Det betyr at K-84 ubåten var og er meget viktig for Nordflåten.

Planen var at K-84 skulle ut i aktiv tjeneste i begynnelsen av 2012. Båten ble tatt inn i tørrdokk i begynnelsen av desember for reperasjon av en navigasjonsskade foran på venstre side i område der antennen (sonar) er plassert og regelverket er klart på at våpen, spesielt våpen med atomstridshoder, skal tas ut av ubåten ved opphold i tørrdokk.

Men det kan ta opptil to uker å laste ut våpen av en utbåt, og siden K-84 var på vei ut i aktiv tjeneste, frykter Bellona at ubåten ble plassert i tørrdokk med våpen om bord, for å sikre at den kom ut i tjeneste til riktig tid.

En annen faktor, minst like egnet til å indikere atomvåpen ombord er ferden etter brannen. Like etter at brannen ble slukket ble ubåten slept til Okolnaya basen, som ligger nord fra Severomorsk. Det er basen hvor missiler med atomstridshoder lastes om bord. Basen har brygger som står fast for å forsikre at missiler med atomstridshoder ikke havner i vannet når sjøen er urolig og spesialkraner for å løfte atomvåpnene.

Uhyre farlig

Bellona har tidligere kritisert russiske myndigheter for ikke å informere norske myndigheter slik det er inngått avtale om. Avtalen er at myndighetene skal varsles ved hendelser som kan medføre utslipp.

– Hadde det vært fare for atomvåpeneksplosjon skulle Russland evakuert store deler av Kolahalvøya, noe som hadde berørt flere hundretusener. Russland ignorerte dette. Vi snakker om en svært alvorlig hendelse bare 20 mil fra norskegrensen.  I verste fall kunne radioaktivt utslipp nådd Norge på to timer, så her må Utenriksdepartementet jobbe aktivt for å få de svarene Norge har krav på, avslutter Frederic Hauge.

Skrekkscenario

Dersom brannen ikke hadde blitt slukket så raskt, ville torpedoer forut i ubåten detonert først. Flere russiske brannmenn ville blitt drept og intensiviteten i brannen ville økt. Brannen ville forflyttet seg til missiler som også ville detonert pga den høye temperaturen. En eventuell eksplosjon av missiler ville ført til skade på de to reaktorene ombord.  Det er uklart om atomstridshoder kunne detonert. Dette ville i så fall ført til utslipp av radioaktive stoffer ut i atmosfæren.

Selve Murmansk (som ligger seks km fra brannen) og andre tettsteder rundt skulle vært evakuert. Hendelsen skjedde rett før russiske nyttårsfeiring og evakuering ville skapt panikk og kaos. Selve brannen ville tatt flere dager, hvis ikke uker, å slukke. Slukningsarbeidet ville vært svært vanskelig pga faren for flere eksplosjoner og radioaktiv forurensning. En serie med eksplosjoner ville sluppet ut mye radioaktivitet.