Den 211 meter lange kondemnerte russiske krysseren var under slep til India der den skulle hugges opp på stranda. En kraftig vinterstorm førte til at krysseren slet seg og drev i land med vær og vind.

Bellona tidlig på banen
Hasvik kommune ville naturligvis gjerne bli kvitt havaristen. Ingen kunne fortelle hva det plomberte skipet inneholdt av olje eller miljøgifter og den var ikke akkurat noe vakkert skue der den lå.

Vanligvis er eier av et skip ansvarlig, men i dette tilfelle var det ikke mulig å oppdrive en ansvarlig eier. Et bergingsfirma anslo den gang en kostnad på mellom 60 og 100 millioner kroner for å fjerne vraket, en formue for en fattig kommune som Hasvik.

Første gang Bellona uttaler seg om saken er en drøy uke etter havariet, 3. januar 1995. Da sier daværende Bellonarådgiver Christian Rostock til Aftenposten:

–  Om ingen andre stiller opp for å fjerne vrakene, må Statens forurensningstilsyn, SFT, gripe inn, sier i miljøstiftelsen Bellona: – Et skipsvrak er forurensning. Punktum.

Men SFT la ansvaret på kommunen, og de lokale myndighetene la ansvaret på SFT. Dermed ble skipet liggende.

Hundrevis av liter med bunkersolje

29. mai 2000 skrev Nordlys om en ny fare med skipet som fortsatt lå der; det kan være bortimot 400 liter olje om bord. Bellona i samarbeid med Hasvik kommune hadde funnet ut, blant annet gjennom firmaet Orante i Murmansk, at olja fortsatt befant seg om bord. Bellona hadde også fått fatt i inspeksjonsrapporten som ble laget like før «Murmansk» la ut på sin siste reis fra Saida-bukta på Kolahalvøya i desember 1994.

I dokumentene som ble skrevet før slepet startet ble det skrevet at krysseren var tømt for oljeprodukter. Nå hadde personene som hadde ansvaret for «Murmansk» mens den lå i Saida bekreftet at de første dokumentene var bløff og det ikke ble fjernet olje fra tankene om bord, sa fagmedarbeider Thomas Nilsen i Bellona til avisa.
Ifølge de originale dokumentene er det rundt 100 tonn svovelholdig tungolje i hovedtankene, nesten 110 tonn i servicetankene, 140 tonn i og rundt dem og 30 tonn i dieseltankene.

Den svovelholdige tungolja er naturligvis en alvorlig trussel mot miljøet dersom den begynner å lekke. Men lite skjedde med skipet som rustet mer og mer.

Miljøskandale

I 2007 var Veolia/Norsk Gjenvinning og daværende styreleder Olaf Brastad på Sørøya for å inspisere skipet. De tok prøver med knipetang av diverse gjenstander som kabler, koblingsbokser og maling, alt som var tilgjengelig. Analysene av prøvene viste at det var mye annet farlig avfall enn olje om bord, blant annet tungmetaller, PCB, bromerte flammehemmere og andre miljøgifter.

Photo: (foto: tone foss aspevoll/bellona)

I et møte Bellona og Veolia hadde med Hasvik kommune og ordfører Eva Husby var det enighet om et fortsatt samarbeid for å få fjernet Murmansk og det ble avtalt å arrangere et folkemøte for kommunens innbyggere.

– Kommunen var veldig fornøyd med at vi også engasjerte oss i dette, for siden 1994 hadde skipet ligget der «glemt».

1. august 2008 hadde Aftenposten en artikkel om funnene av radioaktivt stoff i materialet som Veolia og Bellona hadde brakt til analyse. Det var fraktet til Bærum for å undersøke mulighetene for gjenvinning. Medieinteressen økte betraktelig da også radioaktivitet ble et element, og Brastad gjorde det han kunne for å løfte saken opp på beslutningsnivå i Aftenposten:

– Krysseren «Murmansk» ligger i fjæresteinene midt i et turismeparadis full av miljøgifter. Når det viser seg at det også er radioaktivitet i avfallet, blir ikke problemet mindre. Det er rett ut en skandale at ingen har gjort noe med dette, sier styreleder Olaf Braastad i Bellona.

– Dette er en sak som har ligget glemt altfor lenge. Vi har nå prøver som viser at det ligger både miljøgifter, tungmetaller og radioaktivitet i vraket. Det er ikke til å tro at dette er blitt liggende i 15 år. Dette ville gi aldri godtatt i Oslofjorden, sier Braastad.

Regjeringen snur

Presset fra opinionen økte utover i august måned og førte til at fiskeriminister Helga Pedersen tok affære. NTB skrev i august at ministeren bestemet at skipet skal heves uavhengig av om prøvene fra august påviser miljøfarlige stoffer eller radioaktivitet.

Bellona er glad for seier i saken og Frederic Hauge er sitert i artikkelen:
– Vi er veldig happy i dag, dette er den typen handlekraft vi trenger. Mange politikere har unngått å ta et endelig oppgjør i denne saken, og jeg har all respekt for regjeringen når den nå snur. Dette er en stor seier for befolkningen i Hasvik og viser at lokalt engasjement nytter i miljøsaker.

Å bygge en tørrdokk

AF Decom AS vant anbudet for opphoggingsjobben i 2009. Jobben var priset til 328 millioner kroner.  I tillegg kommer skrapjernet som i seg selv representerer store verdier.

Vraket skulle vært fjernet i 2011, men arbeidet blir ikke ferdig før i 2013, opplyser AF Decom AS. Grunnen er metoden som ble valgt. Det er en grundig og miljømessig god metode, som Bellona likevel er glad ble valgt.

Det skulle bygges opp en molo rundt skipet og vannet innenfor skal pumpes ut slik at skipet ligger tørt i en dokk. Først når skipet står på tørt land kan demonteringen fullføres.

Det var imidlertid ingen enkel sak å få moloen tett.

– Som å tette ett lekk badekar, sa Øyvind Omnes, prosjektleder for riving hos AF Decom, til NRK i oktober 2011.

Arbeidet ble heller ikke akkurat fremskyndet av at halve moloen forsvant i en høststorm 2010. Men:

– Vi vet sikkert at vi skal få det til. Vi reiser ikke fra Sørvær før vraket er fjernet, forsikret Omnes overfor NRK.

Tørrlagte hemmeligheter

I april i år klarte endelig AF Decom å pumpe ut de siste dråpene av vann i graven rundt skipet, og demontering av alt under dekk kan ta til. Hva som finnes der, er det ingen som vet.

– Vi er veldig glade for å ha gjort dette gjennombruddet. Det har vært utfordrende, sier Øyvind Omnes, prosjektleder for AF Decom, denne gangen til TV 2, 27 april i år.

– Nå blir det veldig spennende å se hva som faktisk finnes av miljøgifter om bord. – Det kan være sprengstoff og ammunisjon om bord i den, det er det ingen som kan si. Eller det kan være olje.

Endelig punktum

Å få fjernet vraket fra fjæresteinene på Sørøya på en god og miljøriktig måte er nå endelig i ferd med å bli en realitet. Estetikken er også et stort moment i dette naturskjønne området, og et så stort stykke søppel som Murmansk må påhvile regjeringen å ta seg av, påpeker Brastad i dag:

– Hvordan kan myndighetene stå for den ene Hold Norge Rent kampanjen etter den andre og be folk plukke søppel i vann eller veikanten, hvis myndighetene sjøl ikke plukker opp det store søppelet.

Bellona ser ubeskjedent på utfallet som en sine mange seiere, riktignok i tett samarbeid med flere andre aktører:

– Vi er utrolig glad for at denne historien ser ut til nå sin ende, men det ville aldri skjedd uten press og godt samspill mellom lokale myndigheter, Veolia/Norsk Gjenvinning og Bellona, sier Brastad.

– Destruksjonen av Murmansk har satt en standard for behandling av miljøfarlige vrak, sier marin fagrådgiver i Bellona, Sigurd Enge. Det er bedre at det tar litt tid og gjøres ordentlig, enn at det gjøres for hurtig på en gal måte. Dette er slik langsiktig forvaltning av kysten vår skal drives!

Over 30 farlige skipsvrak ligger fortsatt langs Norges kyst.