Fredag 6.juli introduserte Det forente Russland en ny NGO-lov i det russiske parlamentet. Loven, som ble støttet av 323 av 450 parlamentsmedlemmer, sier at alle ikke-statlige organisasjoner som driver med politisk virksomhet og mottar pengestøtte fra utlandet må registrere seg som «utenlandske agenter». Loven er ventet å trå i kraft fra september, når Dumaen returnerer fra sommerferie.

–Denne loven viser i klarhet hvordan oljeiveren i Norge har begynt å gå på bekostning av tidligere høyt verdsatte etiske og moralske prinsipper i utenrikspolitikken. Bellonas analyse er at norske olje- og gassinteresser i altfor stor grad legger føringer for politikken. Dermed bidrar et stilltiende Norge til å hemme det sivile samfunn og styrke makthavernes agenda, sier Hauge.

I henhold til den nye NGO-loven må alle organisasjoner rapportere hyppigere om politisk aktivitet og levere mer detaljerte regnskaper enn tidligere. Såkalt upålitelig informasjon kan straffes med opptil 200.000 kroner, eller fire års fengsel. En rekke organisasjoner i Russland frykter et større omfang uanmeldte kontroller og uthengninger i pressen.

Aleksandr Niktin, tidligere ubåtkaptein og atomsikkerhetsinspektør, er mangeårig leder for Bellonas miljørettighetssenter basert i St.Petersburg. Nikitin, som ble frikjent fra spionanklager i russisk høyesterett i 2000 etter mer enn fire års kamp i russisk rettsvesen, mener det er flere spørsmålstegn rundt tolkningen og praktiske implikasjoner knyttet til den nye lovgivningen. –Hvis vi opponerer mot initiativ i det russiske miljøverndepartementet, eller hvis vi opponerer mot russisk atompolitikk, er dette politisk aktiviteteller upolitisk miljøvern? spør Nikitin retorisk. –Bellona har blitt kalt mange ting for vårt miljøfaglige rettighetsarbeid i Russland de siste 20 årene. Vi plages ikke av det, og vi vil ikke gi etter for press. Men hvis jeg skal godta en definisjon som«utenlandsk agent», må jeg også anerkjenne å kalle vår russiske organisasjon for en politisk organisasjon. En slik definisjon for vår virksomhet vil kunne skade Bellonas uavhengige rolle som en upolitisk miljøorganisasjon i Russland. En slik definisjon vil også ramme våre inntekter,sier Aleksandr Niktin.

Også Bellona-leder Frederic Hauge er bekymret for framtiden.  –Slik loven foreligger nå innebærer det potensiell isolering,spionstempling og mistenkeliggjøring av våre lokale ansatte i Russland. Vi står ovenfor en meget tøff utfordring. I verste fall vil denne loven få dramatiske konsekvenser for vårt viktige miljøfaglige arbeid i Russland. Vi forventer at norske politikere snarest tar dette opp via sine utenrikspolitiske kanaler, og ikke bare lar humla suse nå de nærmeste ukene,avslutter Hauge.

Bellona er representert med kontorer St.Petersburg og i Murmansk. Totalt 30 av organisasjonens 75 ansatte jobber med miljøutfordringer og menneskerettigheter i Russland.

For mer informasjon og ytterligere kommentarer:

Kommunikasjonssjef Magnus Borgen, mobil: 977 28 476, mail  magnus@bellona.no