Et orwellsk mareritt

vitishko Sochi Vitishko Credit: EWNV

I skyggen av OL-festen betaler lokale aktivister dyrt for sitt engasjement. Vladimir Putins apparat holder det russiske samfunnet i et stramt grep. Et av de mest graverende tilfellene finner vi i saken mot Evgeni Vitishko, den modige miljøverneren fra organisasjonen Environmental Watch on North Caucasus (EWNC). Kall det gjerne en klisjé, men det er umulig ikke å trekke paralleller til hvordan kritiske røster blir behandlet i romanen 1984.

EWNC har de senere årene avdekket alvorlige miljøkonsekvenser av utbyggingene i forbindelsene med Sotsji-OL. De har tatt i bruk det de fleste av oss oppfatter som legitime demokratiske virkemidler – kunnskapsinnhenting, organisering og fredelige protester. Evgeni Vitishko har blitt en brysom mann for russiske myndigheter. Etter en demonstrasjon i fjor grep de sjansen til å bli kvitt ham: Sammen med andre aktivister markerte Vitishko sin motstand mot et gjerde som var satt opp ulovlig i en naturpark. Den ansvarlige for det ulovlige gjerdet var Alexander Tkhachev, guvernøren i Krasnodar-regionen. En mann med mektige venner, med andre ord.

En person i demonstrantgruppen spraymalte ”Tkhachev er en tyv” på et gjerde som var satt opp ulovlig i et naturreservat. Kort tid etter ble Vitishko arrestert og anklaget for ødeleggelse av annen manns eiendom. Det er ikke klart hvem som faktisk sto for ”ugjerningen”, i den grad det er rimelig å ta i bruk et slikt uttrykk. Vitner hevder at det var andre enn Vitishko som utførte spraymalingen.

Miljøaktivistene hadde nok forstått at de hadde lagt seg ut med makta. At reaksjonen skulle bli så streng, var de likevel neppe klare over: Like før jul ble Vitishko dømt til tre års straffarbeid for spraymalingen. Mangelen på proporsjonalitet mellom påstått forbrytelse og straff er ikke til å tro.

I påvente av at Vitishkos anke skulle bli tatt opp, ble han nektet å forlate småbyen Tuapse, noen mil nordvest for Sotsji. Det var der Bellona traff han da vi i slutten av januar møttes for et intervju. Sikkerhetspolitiets nærvær var åpenbart. Ingen utenlandske journalister skulle få møte Vitishko usett. Vitishko selv hadde på dette tidspunktet gitt opp håpet om å bli frikjent. ”Vi har prøvd alt vi kan, men jeg tror ikke vi vil nå fram med anken. Jeg havner i fengsel”, sa han til Bellonas journalist. Han trodde likevel at noe godt kunne komme ut av saken: ”Hvis det at jeg havner i en fangekoloni kan vise IOC at OL ikke må bli gitt til land som ikke håndterer det ansvarlig, har jeg lyktes med å få fram noe viktig”.

Men historien slutter ikke der: Mandag 3. februar kom meldingen om at Vitishko var blitt arrestert. Denne gangen var han anklaget for å ha bannet på en bussholdeplass.  Ja, du leste riktig. Og dommen? Femten dager i fengsel, en såkalt administrativ straff. Det var tilstrekkelig til å holde Vitishko bak lås og slå inntil ankehøringen på den treårige spraymalingsdommen skulle behandles 12. februar. Dermed var han effektivt avskåret fra å snakke med flere utenlandske medier.

Torsdag denne uken slo staten den siste spikeren i den lille manns kiste: Vitishkos anke ble avvist. Den treårige dommen for spraymalingen ble opprettholdt av en domstol i Krasnodar. Den domfelte fikk ikke selv lov til å delta på høringen, noe som etter vestlig rettslig standard er uhørt. Han måtte følge saken på videolink fra fengselet i Tuapse, mange mil unna rettslokalet.

En pussighet som dukket opp i løpet av saken, er følgende faktum: Ifølge offentlige papirer eksisterer ikke gjerdet som Vitishko skal ha spraymalt – eller vandalisert, om man vil ta i bruk domstolens vokabular.

Det endrer ingenting. Vitishko hadde rett da han spådde om utsiktene til å vinne fram med anken. Det er ikke hyggelig å si det, men i denne omgang vant Putin. Gjennom kontroll over domstolen og fabrikkerte anklager fikk han en som våget å protestere dømt til en urimelig streng straff. Dette er Russland, året er 2014.

Nils Bøhmer,
daglig leder i Bellona

Charles Digges,
redaktør, bellona.org

Denne kronikken ble først publisert på NRK Ytring 18. februar 2014.

Charles Digges

charles@bellona.no