Photo: Bellona

Risikoen for en ulykke ved atomkraftverket på Kola vil øke betydelig frem til det stenges, tidligst i 2030, da er det nesten dobbelt så gammelt som det ble bygget for. Russerne lar gamle atomkraftverk forfalle og bruker heller pengene på nye anlegg utenlands, viser en ny rapport fra Bellona.

Les: Russiske atomkraftverk forfaller

Kola-kraftverket regnes som et av verdens farligste av uavhengige eksperter. Det ble satt i drift allerede i 1973 og mangler blant annet den betong-innlukkingen som nyere verk har. Dette gjør at eventuelle utslipp av radioaktivitet ved en ulykke lettere kommer ut.

Nær Norge

Selv om anlegget vedlikeholdes, vil det bli gradvis mer slitt. Det mest kritiske er at reaktortanken som er laget av stål, vil miste sin styrke når den blir utsatt for stråling over lang tid.

Ved et eventuelt utslipp av radioaktivitet på Kola, vil vindretningen avgjøre hvor alvorlig den blir. Hovedvindretningen vil sende en eventuell atomsky mot Murmansk eller Barentshavet, men simuleringer viser hvordan østavind vil spre det over Finnmark og Troms eller over Sverige og lenger sør i Norge. Anlegget ligger 200 kilometer øst for grensa mot Finnmark.

Økende fare

Nils Bøhmer Credit: Daniel Sannum Lauten

Det finnes ingen umiddelbare planer om å stenge atomanlegget. Tvert imot brukes store summer på vedlikehold og oppgradering. Blant annet bidrar Norge med penger både til dette og til opplæring i håp om å unngå en ulykke.

– Det bidrar dessverre også til at det gamle, nedslitte atomkraftverket holdes i drift lenger, slår kjernefysiker og daglig leder i Bellona, Nils Bøhmer, fast. – Dermed utgjør særlig atomkraftverket på Kola en økende sikkerhetsrisiko for Norge.

Press

En hovedgrunn til at Rosatom, Russlands atomenergibyrå, ikke prioriterer utfasing av anlegg som det på Kola, er at de heller bruker penger på å bygge nye anlegg i andre land.

– De gjør det for å befeste sin stilling internasjonalt. Atomanleggene fungerer som politiske brohoder, forklarer Bøhmer.

Rapporten forteller om russiske atomkraftverk som bygges i Tyrkia, Ungarn, India, Bangladesh, Hviterussland, Iran, Finland og Kina.

– Når hvert anlegg er i gang, vil Rosatom levere brensel, og senere vil de ta seg av avfallet. Det kan de bruke som pressmiddel om det trengs.

Står åpent

Atomkraftverket på Kola holdes i drift selv om det allerede er stort kraftoverskudd i området. Det gjelder også fornybar vann- og vindenergi. Anlegget er av en annen type enn Tsjernobyl-reaktoren som eksploderte i 1986, men det er likevel dårlig sikret:
– Selv reaktorhallen er så åpen at fugler kan fly inn og ut, forklarer Bøhmer. – Det er ikke økonomisk forsvarlig å løfte anlegget opp til en moderne og mye tryggere standard.

Andre skiftes

Det andre atomkraftverket nær Norge, Leningradverket i St. Petersburg, holder på å skiftes ut. De to eldste reaktorene skal byttes ut, trolig innen 2019, mens det er mer usikkert når det skjer med de to gjenstående i det gamle anlegget. Reaktorene ved dette anlegget er av samme type som i Tsjernobyl-anlegget.