Credit: Thinkstock

– Det er mange miljøsyndere blant de som produserer batterimaterialer som blant annet brukes i elbiler. Synderne må frem i lyset, sier Bellonas Oskar Njaa.

Han er forfatter av en ny rapport om utslippssituasjonen på Kolahalvøya. Den kan du lese her.

Store løfter

Bellonas ønske kommer i forbindelse med nylige løfter fra det russiske selskapet Nornickel, som har lovet å redusere produksjonen og utslippene fra anleggene ved norskegrensen med 90 prosent innen 2023.

Oskar Njaa Photo: Maya Boutroue Vedeld - Credit: Bellona

Hør innslag om kuttene i NRK Dagsnytt.

Nornickel har brutt løfter om å kutte utslipp fra de svært forurensende anleggene en rekke ganger. Bellona har nå godt håp om at løftene blir fulgt opp. Ikke minst på grunn av økte krav i markedet om grønnere elbilproduksjon.

Mangler sporbarhet

Nikkel, som produseres i store mengder ved norskegrensen, er fortsatt en viktig bestanddel i mange batterier.

Nornickel produserer store mengder nikkel, men forurenser også mye. Credit: Thomas Nilsen

– For forbrukere blir det stadig viktigere med biler som er miljøvennlig – da er det viktig for elbilprodusentene å kunne velge mest mulig miljøvennlige materialer til batteriene sine, sier Njaa.

For å gjøre materialene sporbare mener Bellona at Norge bør jobbe for å få på plass et internasjonalt rammeverk:

– Det kan ta form som en form for merking i første omgang, for å gjøre produkter sporbare tilbake til produsenten. Dette kan igjen kan følges opp med en mer spesifikk form for evaluering av ulike produsenter, samt en miljømerking av råvarer og produktene som bruker materialet, sier Njaa.

Mulighet til å velge

Ettersom miljøkravene til ulike produkter øker, vil dette få konsekvenser for standardene som kreves i hele produksjonskjeden.

– Sporbarhet vil gjøre det mulig å velge de produsentene som gjør mest for å unngå negative virkninger av produksjonen, og vil føre til et klart økonomisk insentiv for å investere i teknologiutvikling og løsninger for å skåne miljøet. Men det krever en transparens som ikke finnes i dag, sier Njaa.

Bakgrunn:

• Gruveindustrien på Kolahalvøya har i årtier vært en av de mest forurensende industriene i Arktis. Svoveldioksid og tungmetaller spres til luft, og utslipp til vassdrag og grunnvann forurenser nærliggende områder. Forurensingen har ledet til tidvis store protester i Norge, som også er rammet av den luftbårne forurensingen fra russisk side av grensen. Mest kjent er aksjonsgruppa «Stopp Dødsskyene fra Sovjet», som ble startet i 1990.
• I 2015 hadde de to anleggene nærmest grensen mellom Norge og Russland et utslipp av svoveldioksid på 80.000 tonn. Det var nesten fem ganger så mye som Norges samlede utslipp samme år.