George Bush utnevnte denne måneden formelt Stephen L. Johnson som ny sjef for Environmental Protection Agency (tilsvarende norske SFT, men en smule større). Johnson har imidlertid fungert i stillingen siden januar og var da regnet som et overraskende valg. Utnevnelsen av en fagperson som har arbeidet for EPA hele 24 år blir møtt med begeistring fra både demokrater, industrien og enkelte miljøgrupper i USA. Spørsmålet er om han vil bruke fag eller politikk for å stake ut kursen for EPA.

Tilsynsorganet sliter med et frynsete rykte for å la seg diktere av Det hvite hus, svekke vernet av nasjonalparker og for å gi industrien svært så lempelige utslippskrav. Så det er ikke få utfordringer Johnson stå overfor. Noe av det første han fikk i fanget var skjebnen til president Bushs nedstemte forslag til endringer i forurensningslovgivningen. EPAs handlingsmåte i saken har så langt ikke høstet applaus fra miljøbevegelsen og den politiske opposisjonen.

Bush fikk ikke gjennom ny miljølov
President Bush har siden 2003 promotert en ny lov for det såkalte Clear Skies Initiative, men fikk ikke dette gjennom i Senatet, der voteringen 9. mars endte 9-9. Dette resultatet ville normalt sendt forslaget tilbake til komiteen på ubestemt tid, men EPA kom i dette tilfellet presidenten raskt til unnsetning.

Da nederlaget i Senatet var et faktum sa president Bush i en tale i Ohio at ”kongressen diskuterer nå Clear Skies initiativet, men jeg vil ha handling for å oppnå resultater.”

Noe av ”handlingen” Bush etterlyste kom bare et par dager etterpå da EPA offentliggjorde en forskrift om bruk av et markedsbasert system for å regulere utslippene til luft i Nordøst-USA. Et tiltak som implementerer et av de viktigste prinsippene i det nedstemte Clear Skies Initiative. Den vedtatte reduksjonen i utslipp av svoveldioksid og nitrogenoksider på 70 prosent vil tidligst oppnås i 2015. Det er imidlertid forventet at miljøvernere og andre vil bruke juridiske virkemidler for å hindre at denne forskriften trer i kraft.

I begynnelsen av denne uken var EPA igjen på banen, denne gangen med en forskrift for å begrense utslippene av kvikksølv fra kraftverk, et tiltak som også er som klippet ut fra Clear Skies Initiativet. Tidligere utkast av forskriftene har fått kritikk fra USAs riksrevisjon (Government Accountability Office). De har pekt på at nytte/kostnads beregningene er svake. Alternative teknologi tiltak er ikke mulig å sammenlikne, og de to forskriftene er ikke i sammenheng. Innvendingene har ikke blitt tatt opp i det endelige forslaget.

Miljøgrupper er også svært skeptiske til at kvikksølv nå blir deklassifisert som miljøgift og blir ”kvotehandelsvare”. EPA fremholder at kvikksølvutslippene er globale, og at USAs bidrag er på beskjedne 2 prosent. USAs har samtidig blokkert kvikksølv fra å bli en del av persistente organiske forurensende stoffer (POPS) som reguleres av FN-konvensjonen.

Hva med klimagassene?
Formålet med Bushs initiativ er å skape kostnadseffektive tiltak for å redusere utslipp til luft av svoveldioksid, nitrogenoksid og kvikksølv. Kritikere har lenge hevdet at den markedsbaserte tilnærmingen for å redusere utslipp fra blant annet kullkraftverk vil svekke den eksisterende forurensningslovgivingen (Clean Air Act) fra 1970. Mindre delstater vil, dersom loven eller forskriftene blir vedtatt, i mindre grad kunne påklage utslipp fra nabostater. Sist høst gikk for eksempel åtte delstater til søksmål mot i alt 174 kraftverk som står for 10 prosent av USAs samlede utslipp av klimagasser.

Andre kritikere av Clear Skies Initiative med demokraten Joseph Liebermann og republikaneren John McCain i spissen, savner tiltak for å redusere utslipp av klimagasser i lovforslaget. Liebermann og McCain relanserte i slutten av februar 2005 et lovforslag kalt Climate Stewardship Act (CSA) som første gang ble lansert for to år siden. CSA er ment som et nasjonalt svar på Kyoto-protokollen der utslippene av klimagasser i 2010 skal tilsvare utslippene i 2000. I tillegg til utslipp av CO₂ vil også utslipp av potente industrielle klimagasser som HFC, PFC og SF6 bli regulert. Forslaget legger opp til et standardisert klimaregnskap, kvotehandel og lån til tiltak som kan lede til utslippsreduksjoner i framtiden.

Klimatiltak har økt produktiviteten
Siden forslaget ble lagt fram første gang har Kyoto-avtalen har trådt i kraft, og Bush har sagt han vil arbeide mer gjennom internasjonale fora. Ny dokumentasjon for klimaendringer har også blitt lagt fram, og flere amerikanske konsern har på egen hånd startet klimatiltak. De første tiltakene i industrien har ført til økt produktivitet og redusert energibruk. Dette er gevinster som stemmer dårlig med republikanernes oppfatning at av miljøtiltak svekker konkurransekraften, gir tap av arbeidsplasser og vil gi redusert vekst i amerikansk økonomi.

Statlig rammeverk må på plass
Det er de siste årene blitt etablert er rekke partnerskap mellom frivillige organisasjoner, forskningssentra og industrien. Enkelte delstater har også vedtatt egne målsetninger for å redusere klimautslipp gjennom satsing på fornybar energi, energisparing og nytenkende transportløsninger som hydrogen/hybridkjøretøy og kollektivtransport. Det etterlyses imidlertid – både fra industrien og delstatene – et statlig rammeverk som kan skape like konkurransevilkår på tvers av delstatene.