Ny energilov i USA

1c9d996443fb31fa3f74ee8cc27ee079.jpeg Photo: Foto: Bellona/Nils Båhmer

Fortsatt klimablind sløsing med energi

Loven skal videreføre det President Bush kaller ”The American Dream” som innebærer mobilitet og rikelig tilgang på billig energi. Bushs’ drøm baserer seg på frivillighet og utvikling av ny teknologi. De færreste – verken blant demokrater eller republikanere – tror imidlertid at loven vil redusere energiforbruket eller minske avhengigheten til utenlandsk olje og gass.


Kobler ikke energibruk og klimagassutslipp

En av lovens mest åpenbare mangler er at den ikke kopler energibruk direkte til utslipp av klimagasser, og at det ikke settes krav om økt energieffektivitet for kjøretøyer. Dette skjer samtidig som selv de mest innbitte klimaskeptikerne i Washington D.C. erkjenner at menneskeskapte utslipp av klimagasser gjør kloden varmere. Selv republikanerne antyder nå at landsomfattende frivillige tiltak kan bli nødvendige.


I dag premierer amerikansk politikk lavutslippskjøretøyer, men unngår å legge restriksjoner eller ekstra avgifter på kjøretøy med høyt energiforbruk. Og som kjent er amerikanerne glade i sine store, bensinslukende, SUVer. Den amerikanske gjennomsnittsbilen forbruker i dag mer energi enn den gjorde på slutten av åttitallet, og bilparken bruker samlet 8,5 millioner fat med bensin om dagen. Den amerikanske bilparken har de siste tyve årene blitt både tyngre, sterkere og raskere, og forbruker i dag 40 prosent av all energi i USA. Bilenes vekt har gått opp som følge av sikkerhets- og komfortkrav, antallet hestekrefter har blitt doblet og akselerasjonen fra 0 til 80 km/t er i gjennomsnitt falt med fire sekunder.


Likestiller kjernekraft og fornybart

President Bush er kjent som en varm forkjemper for økt bruk av atomenergi, og kjernekraftlobbyen er naturlig nok svært fornøyd med den nye loven: Kjernekraftindustrien får med den nye loven videreført den såkalte Price-Andersen Act i 20 nye år. Den ble innført i 1957 for å oppmuntre til utbygging av atomenergi gjennom å etablere et lovverk som verner mot potensielle søksmål ved ulykker m.v. Videre vil atomindustrien også få et forenklet system for godkjenning av nye kraftverk.


Kjernekraft vil også bli likestilt med fornybare energiformer, til tross for at bruken innebærer klimautslipp som følge av utvinning og foredling av brensel, samt transport av avfall.


Energidepartementet vil også fullfinansiere en ny reaktor for hydrogenproduksjon til 1,25 milliarder dollar i Idaho, og sikrer 80 prosent av lånene til bygging av nye avanserte reaktorer. The Nuclear Regulatory Commission – som tilsvarer norske Statens strålevern – blir pålagt å nedgradere gjeldende sikkerhetsregler. Blant annet vil kravene til opplæring av ansatte bli forenklet. Ansatte i atomindustrien som varsler om uregelmessigheter vil i fremtiden først kunne anlegge sak et år etter at forholdet er rapportert til det amerikanske arbeidstilsynet.


– Incentivene for fossil energi og kjernekraft er langvarige og gir selskapene muligheter til å tenke langsiktig. Støtteordningene til for eksempel vind- og solenergi er derimot av 2-3 års varighet, sier Fred Beck fra Environmental and Energy Studies Institute i en kommentar til Bellona. Han understreker at de som ønsker å satse på fornybar energi dermed ikke rekker engang å få klar papirene før ordningene er avviklet.


Satser på utslippsfrie kullkraftverk

Økt satsing på teknologi rettet mot utslippsfrie kullkraftverk er kanskje det viktigste enkelttiltaket i den nye energiloven. Energiprisene i USA kan ikke lenger forsvare fornying av de eksisterende kullkraftverkene, selv om verkene i dag anses mer som en kilde til langtransportert luftforurensing og utslipp av kvikksølv, enn et klimaproblem. Dersom amerikanerne lykkes i sin nye allianse med Australia, India og Kina kan dette gi store klimagevinster, forutsatt at India og Kina tar i bruk best tilgjengelig teknologi.

a9a469fdcb584d65d97ddd63ac29c563.jpeg Photo: Foto: GM Opel


Skattelettelse til nullutslipskjøretøy

I positiv retning er det også verdt å merke seg at loven vil medføre skattelettelse for utvikling av rent-kull teknologi, fornybare energikilder og hydrogenkjøretøyer. Eierne av el-biler, hybridbiler og brensecelle-biler kan også vente seg skattefordeler. Plantebasert etanol som tilsetning i drivstoff vil fortsatt bli subsidiert, og oljeselskapene vil ikke bli skjermet for søksmål i forbindelse med utslipp av det kreftfremkallende bensin-tilsetningstoffet MTBE.


Bygninger og produkter vil bli omfattet av standarder for energieffektivitet som likner de som gjelder i EU. Huseiere vil blant annet få dekket inntil 500 dollar til enøktiltak som nye vinduer og termostater. De som vil satse på oppvarming med solenergi vil få inntil 2000 dollar i støtte. Sommertiden skal også utvides med fire uker, noe man anslår vil redusere husholdningenes energiforbruk med en prosent.


Den fryktede økningen av utbygging av oljefelt i Alaskas nasjonalpark er i denne omgangen avverget, men kan bli vedtatt i en busjettinnstilling i september. Energiloven åpner imidlertid for prøveboring og geologiske undersøkelser på den ytre kontinentalsokkelen av Floridas Atlanterhavskyst og i Gulfen, noe miljøgrupper mener vil skape et voldsomt press for ytterligere oljeutvinning.

Svend Søyland

svend@bellona.no