Nytt klima for klima i USA

frontpageingressimage_Svend_USA_bredde.jpg Photo: (Foto: Bellona)

– For ett år siden var det stadig debatt om klimaendringene bare var naturlige eller også kunne skyldes oss mennesker. Nå er denne debatten så godt som avsluttet i USA. Holdningene begynner å endre seg langt inn i det Hvite Hus, forteller Svend Søyland.

Han er Bellonas representant i Washington, og har opplevd mye skepsis rundt klimaendringer. I USA har mange benektet at menneskene på jorda har skyld i den globale oppvarmingen, og mange har også vært kritiske til at klimaendringene i det hele tatt er av betydning. Inntil orkanen Katrina fikk åpnet øynene til skeptikerne. Etter denne orkanens herjinger økte amerikaneres bekymring for klimaendringer.

Et av de viktigste argumentene mot klimatiltak har vært at det vil skade den amerikanske økonomien. Nå må politikerne i Washington bli enige om hva som skader USAs økonomi mest: store utslippsreduksjoner nå eller mer ekstremvær i årene som kommer.

Utrydningstruet isbjørn

I romjulen gikk USAs innenriksminister Dirk Kempthorne ut med et forslag om å sette isbjørnen på listen over utrydningstruede arter.

– Vi er bekymret for at isbjørnens områder smelter bort, bokstavelig talt. Aktuelle analyser gir grunn til bekymring for hvilken effekt smeltende polaris vil ha på isbjørnbestanden, sa Kempthorne i en pressemelding.

Dette var første gang at amerikanske myndigeter koblet den globale oppvarmingen direkte til trusselen om at isbjørn blir utryddet, meldte BBC.

Det er mellom 20.000 og 25.000 isbjørn på jorden, og nærmere 5.000 av disse befinner seg i den amerikanske delstaten Alaska. Isbjørnen vil ikke bli registrert som utrydningstruet før om minimum et år i påvente av mer forskning.

Kostbart ikke å betale

Et samlet Senat og Representantenes Hus har forpliktet seg til ikke å gjennomføre klimatiltak som kan svekke amerikansk konkurranseevne eller true amerikanske arbeidsplasser. Å vente med utslippsreduksjoner kan imidlertid vise seg å bli svært kostbart – på grunn av flommer, flytting av lokalsamfunn og opprydding etter orkaner.

– Det blir spennende å se om noen av presidentkandidatene i 2008 tør å gå til valg på klimaspørsmål, som for eksempel økte energipriser, sier Søyland.

Overrasket Bush

– Da jeg kom til Washington for to år siden ristet industrien på hodet og var helt avvisende til at det ville komme sterkere virkemidler mot CO2utslipp. Men så kom Katrina, forteller Svend Søyland.

Nå venter store deler av næringslivet utålmodig på hvilke tiltak myndighetene vil innføre mot klimagassutslipp. Næringslivet ønsker langsiktige rammer, og vil vite hva president Bush kommer til å foreta seg. At industrien venter seg forpliktende klimatiltak skal ha kommet svært overraskende på Bush.

Søyland forteller at amerikanske myndigheter nå bevilger store summer på utvikling av en renere og mer effektiv kraftproduksjon av kull. Kunnskapen om CO2-håndtering vokser og det er en relativt stor enighet om at CO2-håndtering vil stå sentralt i kampen for å redusere utslipp av klimagasser. Bellona jobber aktivt med CO2-håndtering, men er opptatt av at klimaendringene må møtes med tre viktige tiltak som må sees i sammenheng: fornybar energi, energieffektivisering og CO2-håndtering.

Miljøvennlige republikanere

Demokratene har generelt vært mer opptatt av miljøspørsmål enn republikanerne. Den største endringen i amerikansk klimapolitikk må det imidlertid være Arnold Schwarzenegger, den republikanske guvernøren i California, som har stått for. California har forpliktet seg til å kutte sine utslipp med 25 prosent innen 2020.

– Han har kjempet gjennom strenge utslippstak for CO2, og han har fulgt dem opp, med tiltak som slett ikke bare er ”smoke and mirrors” – altså spill for galleriet, sier professor i statsvitenskap, William Shaffer, til forskning.no.

Også den republikanske New York-guvernøren George Pataki har gått inn for strengere kutt i CO2 enn det den føderale regjeringen ønsker. New York har sammen med seks nabostater gått inn for sin egen, mye strengere klimapolitikk. I tillegg har senator John McCain, som ifølge Aftenposten er en sannsynlig presidentkandidat fra republikanerne i 2008, varslet at han på ny vil fremme lovforslag som begrenser utslipp av klimagasser.

Mer kullkraft

Halvparten av USAs energibehov dekkes av kullkraft, og det forventes at kullkraft vil styrke sin posisjon. Derfor er CO2-håndtering viktig i USA i tida framover. Hvis USA lykkes med CO2-håndtering kan teknologien også brukes i Kina og India, som USA allerede har et samarbeid med.

Ifølge Søyland ventes det en viss økning i vind- og solkraft i USA, mens kjernekraften selv med noe nybygging neppe vil vokse utover de 20 prosentene av energiforsyningen som den står for i dag.

Frivillige tiltak

USA har ikke tatt på seg forpliktelser gjennom Kyoto-protokollen. USA har vist til at land med den mest betydelige veksten i klimautslipp, land som Kina og India, stod utenfor. USAs klimapolitikk er en kombinasjon av frivillige tiltak, offentlige støtteordninger og utslippsmål som er koplet til veksten i økonomien, såkalt utslippsintensitet.

– Vi kan oppsummere ved å si at USA har gått fra å benekte klimaproblemene til å erkjenne at klimaproblemene er der og vil få konsekvenser, men det er fortsatt uenighet om hvor store konsekvensene vil bli og hvor mye man må kutte i CO2-utslippene, sier Søyland.

Anne Karin Sæther