Klimarapport med konkrete tiltak

frontpageingressimage_liggendesnomann.jpg Photo: (Foto: Kirsten Hammelbo)

– Rapporten legger press på industrialiserte land til å bruke mer midler på forskning, og på land som India og Kina til å legge sin om kraftproduksjon. Ikke om 15-20 år, men nå!, sier Bellonas representant i Washington DC, Svend Søyland.

Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra FN av den private stiftelsen ”The UN Foundation”. Rapporten skiller seg fra både Stern-rapporten og FNs klimapanels (IPCC) rapport ved at den gir flere konkrete anbefalinger til politikerne.


Forbud mot kullkraft uten rensing

Et av de viktigste tiltakene FN-stiftelsen anbefaler er et øyeblikkelig forbud mot bygging av nye kullkraftverk som ikke er klargjort for ettermontering av CO2-rensingsanlegg.

Dette ville blant annet ha satt en stopper for firmaet Texas Utilities planer om å bygge elleve konvensjonelle kullkraftverk i Texas. Firmaets planer har vakt oppsikt i amerikansk miljøbevegelse. En gruppe oppkjøpere ønsker nå å kjøpe hele firmaet, og de er blitt overtalt av miljøorganisasjoner til å skrinlegge åtte av de elleve kraftverkene dersom handelen går igjennom.

Internasjonal avtale

Rapporten anbefaler også internasjonale tiltak. Blant annet en internasjonal avtale som skal sette grenser for veksten i oppvarmingen. Rapporten foreslår at avtalen skal bestemme at temperaturøkningen ikke kan overstige 2-2,5 grader sammenliknet med temperaturen før den industrielle revolusjon.

Dette tilsvarer større kutt enn det IPCC la opp til i sin rapport. For å lykkes med dette mener forskerne at utslippene må stabiliseres en gang mellom 2015 og 2020, for så å reduseres betydelig.

Rapporten har også en egen del om følgene av klimaendringer. Der ber de blant annet om at FN klarlegger om klimaflyktinger vil bli beskyttet av FNs flyktningkonvensjon på linje med politiske flyktninger. Dersom havnivået øker med en meter innen 2100 vil det sende omlag 130 millioner mennesker på flukt.

Mer penger til forskning

Rapporten foreslår en kraftig økning av midlene til forskning på energiteknologi på verdensbasis. De anbefaler å tre- eller firedoble tilskuddene. Det tilsvarer mellom 45 og 60 milliarder amerikanske dollar i året, til sammenlikning brukes det i dag tre milliarder dollar årlig på energiteknologiforskning.

Rapporten peker på forskning på teknologier for fangst og lagring av klimagasser som helt avgjørende.

Kvotehandel

Forfatterne trekker også fram CO2-avgift og kvotehandel som viktige virkemidler for å begrense utslippene av klimagasser.

– Målene kan ikke nås med mindre vi får en global skatt på utslipp av drivhusgasser, sa John Holdren til nyhetsbyrået Reuters da rapporten ble lagt fram for senatets vitenskapskomité i går. Holdren er professor ved Harvard og en av rapportens forfattere.

– Verdens­samfunnet kan bare lykkes med den bredden og omfanget av tiltak som trengs dersom det kommer et incentiv – en pris på CO2-utslipp enten i form av en CO2-avgift eller et kvotehandelssystem, uttalte Holdren.

Stor FN-skepsis

”The UN foundation” er en privat stiftelse som har som mål å bidra til økt oppslutning om FN i USA. Skepsisen til multilaterale organer som FN er stor i USA, men Svend Søyland tror dette er en rapport det blir vanskelig for Det Hvite Hus å neglisjere:

– USA vil helst gå sin egen vei, men dette er et sterkt signal. Det mest avgjørende blir nok allikevel hvor mange større amerikanske selskaper som forlanger forpliktende og forutsigbare utslippstak i månedene som kommer.

– Men denne rapporten kommer på et spesielt gunstig tidspunkt her i USA. Flere industriselskaper etterlyser nå forpliktende utslippstak, de største fagforeningene støtter utslippsreduksjoner og investorer ser nå på reduksjon av fremtidige CO2-utslipp som en avgjørende faktor nå de går inn i energiselskaper, avslutter en optimistisk Svend Søyland.

Ola Innset

ola@bellona.no