Talte lavtrofisk for ordførere
– Kommunene forvalter arealplanene som er nøkkelen til å produsere mer mat fra havet, sa Bellonas Silje Båtsvik Risholm når Lerøy holdt sjømattreff f...
Nyheter
Publiseringsdato: 3. september, 2007
Skrevet av: Aage Stangeland
Nyheter
Amerikanerne har lenge blitt betraktet som klimasinker, men dette kan nå være i ferd med å endres. I staten Washington har myndighetene satt en målsetning om at klimagassutslippene skal være 25 prosent lavere i 2035 enn de var i 1990.
Ny lov i Washington
For å oppnå målsetningen om 25 prosents kutt har guvernør i Washington, Christine Gregoire, signert en ny lov som sier at nye kullkraftverk ikke kan ha CO2-utslipp som overstiger et moderne gasskraftverk. Dette betyr at bygging av tradisjonelle kullkraftverk med store CO2-utslipp er en saga blott. Den nye loven i Washington er for øvrig basert på tilsvarende lovgivning i California.
Den nye loven sier videre at det heller ikke kan importeres kraft som kommer fra forurensende kullkraftverk i andre stater. Som et resultat av dette har nå Wallula Energy Research Center lansert konkrete planer om bygging av nytt kullkraftverk med fullskala CO2-rensing i løpet av 2013.
Følger opp med virkemidler
Målsetninger må følges opp med virkemidler. Dette skjønner man i USA, noe denne nye loven er et bevis på. I Norge har regjeringen lansert sine målsetninger for hvordan CO2-utslippene skal kuttes, men hvordan målene skal oppnås er noe uklart. Hvorfor ikke vedta en lignende lov i Norge? Dersom det ved lov ble forbudt å produsere eller importere kraft fra forurensende kilder ville dette vært et kraftig virkemiddel fra norske myndigheters side for enten å realisere potensialet for energieffektivisering og fornybar energi – eller å bygge gasskraftverk med CO2-rensing. Mens det i Norge ofte fokuseres på at CO2-rensing er dyrt, så er diskusjonen noe mer nyansert i Washington, der man heller fokuserer på at den nye loven kan bidra til rundt 17.000 nye arbeidsplasser innen ren energiproduksjon.
Spennende planer
Et annet spennende moment ved prosjektet i Washington er at CO2 planlegges deponert under bakken i geologiske formasjoner av typen bassalt. Ved injeksjon av CO2 i bassalt vil det dannes kalsiumkarbonat, som er et fast stoff, og dette er den aller sikreste form for CO2-lagring. Lagring i bassalt har fått lite oppmerksomhet internasjonalt, men dersom dette viser seg mulig å gjennomføre vil det ha stor betydning for India, som også er involvert i prosjektet i Washington. India har mye kullkraft, enorme CO2-utslipp, og store mengder bassalt under bakken. Prosjektet i Washington kan muligens bane vei for CO2-håndtering også i India, noe som på sikt kan bidra til store reduksjoner i globale CO2-utslipp.
Liten politisk vilje i Norge
Det er mange gode initiativ for CO2-rensing i Norge. På Mongstad har staten og Statoil allerede inngått en avtale om teknologiutvikling og fullskala CO2-rensing fra 2014. Videre er det etablert en prosjektorganisasjon som skal ha som oppgave å realisere fullskala CO2-rensing i forbindelse med det nye gasskraftverket på Kårstø. I tillegg foregår det mange spennende og lovende norske initiativ innen forskning og utvikling av ny teknologi. Men mangel på politisk vilje gjør at vi er i ferd med å tape det forspranget vi har hatt innen CO2-rensing.
Folksomt på månen
Statsminister Jens Stoltenberg hevdet i sin nyttårstale at CO2-håndtering skal bli Norges månelanding. Kronen på verket skulle være fullskala CO2-rensing på Mongstad i 2014. Da nyttårstalen ble holdt for snart ni måneder siden var USA langt bak Norge i dette kappløpet. Nå som amerikanerne virkelig har satt inn toppgiret kan det se ut som om Stoltenberg slett ikke kommer først til månen. For å leve opp til løftene i nyttårstalen bør regjeringen bli mer konkret på rammeverk, lovgivning og finansielle midler for virkelig å få fart på CO2-håndtering i Norge.
Denne kommentaren ble også publisert i Dagsavisen 3. September
– Kommunene forvalter arealplanene som er nøkkelen til å produsere mer mat fra havet, sa Bellonas Silje Båtsvik Risholm når Lerøy holdt sjømattreff f...
– I realiteten har vi en kommende havbruksmelding som tar utgangspunkt i en lakse-NOU. Det er hverken fremtidsrettet eller ambisiøst nok når det komm...
Bellona leverte fredag 6. september sine innspill til regjeringens varslede stortingsmelding om industri. Skal Norge nå klimamålene på en måte som...
Transport på den nordlige sjørute er ikke bærekraftig, og Kirkenes må ikke bli et aktuelt knutepunkt for transport langs kysten av Sibir. Bellona men...