USA kan rense CO2 før Norge

frontpageingressimage_CO2-1-copy-1..jpg

Amerikanerne har lenge blitt betraktet som klimasinker, men dette kan nå være i ferd med å endres. I staten Washington har myndighetene satt en målsetning om at klimagassutslippene skal være 25 prosent lavere i 2035 enn de var i 1990.

Ny lov i Washington

For å oppnå målsetningen om 25 prosents kutt har guvernør i Washington, Christine Gregoire, signert en ny lov som sier at nye kullkraftverk ikke kan ha CO2-utslipp som overstiger et moderne gasskraftverk. Dette betyr at bygging av tradisjonelle kullkraftverk med store CO2-utslipp er en saga blott. Den nye loven i Washington er for øvrig basert på tilsvarende lovgivning i California.

Den nye loven sier videre at det heller ikke kan importeres kraft som kommer fra forurensende kullkraftverk i andre stater. Som et resultat av dette har nå Wallula Energy Research Center lansert konkrete planer om bygging av nytt kullkraftverk med fullskala CO2-rensing i løpet av 2013.

Følger opp med virkemidler

Målsetninger må følges opp med virkemidler. Dette skjønner man i USA, noe denne nye loven er et bevis på. I Norge har regjeringen lansert sine målsetninger for hvordan CO2-utslippene skal kuttes, men hvordan målene skal oppnås er noe uklart. Hvorfor ikke vedta en lignende lov i Norge? Dersom det ved lov ble forbudt å produsere eller importere kraft fra forurensende kilder ville dette vært et kraftig virkemiddel fra norske myndigheters side for enten å realisere potensialet for energieffektivisering og fornybar energi – eller å bygge gasskraftverk med CO2-rensing. Mens det i Norge ofte fokuseres på at CO2-rensing er dyrt, så er diskusjonen noe mer nyansert i Washington, der man heller fokuserer på at den nye loven kan bidra til rundt 17.000 nye arbeidsplasser innen ren energiproduksjon.

Spennende planer

Et annet spennende moment ved prosjektet i Washington er at CO2 planlegges deponert under bakken i geologiske formasjoner av typen bassalt. Ved injeksjon av CO2 i bassalt vil det dannes kalsiumkarbonat, som er et fast stoff, og dette er den aller sikreste form for CO2-lagring. Lagring i bassalt har fått lite oppmerksomhet internasjonalt, men dersom dette viser seg mulig å gjennomføre vil det ha stor betydning for India, som også er involvert i prosjektet i Washington. India har mye kullkraft, enorme CO2-utslipp, og store mengder bassalt under bakken. Prosjektet i Washington kan muligens bane vei for CO2-håndtering også i India, noe som på sikt kan bidra til store reduksjoner i globale CO2-utslipp.

Liten politisk vilje i Norge

Det er mange gode initiativ for CO2-rensing i Norge. På Mongstad har staten og Statoil allerede inngått en avtale om teknologiutvikling og fullskala CO2-rensing fra 2014. Videre er det etablert en prosjektorganisasjon som skal ha som oppgave å realisere fullskala CO2-rensing i forbindelse med det nye gasskraftverket på Kårstø. I tillegg foregår det mange spennende og lovende norske initiativ innen forskning og utvikling av ny teknologi. Men mangel på politisk vilje gjør at vi er i ferd med å tape det forspranget vi har hatt innen CO2-rensing.

Folksomt på månen

Statsminister Jens Stoltenberg hevdet i sin nyttårstale at CO2-håndtering skal bli Norges månelanding. Kronen på verket skulle være fullskala CO2-rensing på Mongstad i 2014. Da nyttårstalen ble holdt for snart ni måneder siden var USA langt bak Norge i dette kappløpet. Nå som amerikanerne virkelig har satt inn toppgiret kan det se ut som om Stoltenberg slett ikke kommer først til månen. For å leve opp til løftene i nyttårstalen bør regjeringen bli mer konkret på rammeverk, lovgivning og finansielle midler for virkelig å få fart på CO2-håndtering i Norge.

 

Denne kommentaren ble også publisert i Dagsavisen 3. September

Aage Stangeland

aage@bellona.no