– Nå er vi lettet og klar for videre klimakamp. At man ble enige til slutt var ingen selvfølge, sier leder av Bellona, Frederic Hauge.

Etter en viss optimisme i går kveld rådet pessimismen i morgentimene på Bali. Kina og India nektet å godta formuleringer om at også u-land måtte redusere sine utslipp.

Steile

Kina og India ønsket heller å legge mer vekt på at de historisk store forurenserne, som USA, måtte ta et større ansvar. Spesielt ønsket de at vestlige land i større grad skulle signalisere at de vil bidra med økonomiske ressurser og teknologioverføring.

Samtidig var USA steile på at de ikke ville at de endelige dokumentene som utgjør ”Bali-veikartet” skulle inneholde konkrete utslippskrav til i-land. Hvorvidt i-land skal forplikte seg til å redusere utslippene av klimagasser med 25-40 prosent innen 2020 har vært et viktig stridstema.

25 til 40 prosents kutt

I slutten av forhandlingene ble det klart at USA ville strekke seg, og veikartet skal etter det Bellona kjenner til nå innehold henvisninger til både et behov for tallfestede utslippskutt i 2020 og til FNs klimapanel, som har slått fast at raske og store kutt må til for å unngå farlig klimaendringer.

Den norske delegasjonen skulle imidlertid, i likhet med EU, ønske at den endelige teksten ble mer krevende.

– Vi ønsket klarere mål og tydeligere tale. Det er stor avstand mellom befolkningens forventninger og det som ble oppnådd her på Bali. Men det er positivt at landene er enige om å referere til FNs klimapanel. De innser at grunnlaget for det videre arbeidet er et behov for store kutt i utslippene av klimagasser, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

Oppløftende

Bellona-lederen ser også grunn til å være optimistisk, tross alt:

– Vi skulle gjerne ønske at veikartet pekte ut en klar destinasjon som viste hvilke utslippskrav som skulle gjelde, og at disse kravene var bindende. Men det at utslippskutt i det hele tatt er inne som en målsetning som USA har godtatt er veldig oppløftende, sier Frederic Hauge.

– Det var interessant å se hvordan det nå faktisk var utviklingsland som fikk USA med på en avtale til slutt. Det har vært mye rot, men tross alt er det som skjer positivt. Vi må også huske at USA har beveget seg i riktig retning i klimaspørsmålet de siste to årene, sier Hauge.

– Det er ingen tvil om at verdens ledere kjenner presset fra klodens befolkning nå, legger han til.

Applaus

Lederen av FNs klimakonvensjon (UNFCCC), Yvo de Boer, har fått mye applaus på konferansen, og var også en fornøyd mann i dag.

– Dette er et ordentlig gjennombrudd, og en mulighet for verdenssamfunnet til en suksessfull kamp mot klimaendringerne. Deltakerne her har anerkjent behovet for rask handling, og gitt et politisk svar til det forskerne har fortalt oss er nødvendig, sa de Boer.

Noen må gå foran

Veikartet som de 187 landene til stede på klimamøtet har blitt enige om legger føringer på forhandlingene fram mot et nytt klimaregime som skal ta over etter Kyoto-avtalen, som løper ut i 2012. At forhandlerne er blitt enige om å fullføre forhandlingene om et nytt klimaregime i København i 2009 er positivt, ettersom selv dette var uklart da Bali-møtet startet.

– Selv om FN-sporet kan oppleves som aldri så frustrerende når man er til stede og opplever hvordan dette fungerer i praksis, er FN-sporet helt nødvendig. Samtidig er det klart at rike land og konstellasjoner som for eksempel G8 må være pådrivere for å gå mye lengre, sier Hauge.

Agendaen

Beslutningen på Bali har gitt en relativt klar agenda for de videre klimaforhandlingene. Å redusere utslippene av klimagasser er et opplagt tema. De andre temaene som vektlegges er også tung og store, og blir utfordrende i årene framover:

Hvordan skal klimakampen finansieres? Hvordan skal klimavennlig teknologi spres fra rike til fattige land? Og hvordan skal man sørge for at spesielt fattige land kan tilpasse seg, og forberede seg til, konsekvenser av klimaendringene.

Skog og teknologi

Utslipp fra avskoging i utviklingsland har vært et viktig tema på Bali. Avskoging står for 20 prosent av verdens utslipp av klimagasser. Forhandlerne ble enige om rammer for tidlige tiltak mot utslipp fra avskoging og forringelse av skog.

I spørsmålet om CO2-håndtering skal inkluderes i den grønne utviklingsmekanismen (CDM) har det vært mye uenighet, men det er fortsatt enighet om at man skal nå en beslutning i denne saken til neste år.

Roser Norge

Den norske delegasjonen har stått på dag og natt under forhandlingene. Hauge mener de har gjort en god innsats:

– De gjør virkelig en god jobb. Vi setter også pris på den åpenheten som Erik Solheim, forhandlingsleder Hanne Bjurstrøm og andre i den norske delegasjonen har vist oss. Solheim kan sitt fag og fremstår med tyngde i disse vanskelige spørsmålene, sier Hauge og legger til:

– For miljøbevegelsen er det gledelig at den norske delegasjonen har arbeidet så aktivt for regnskog og CO2 fangst og lagring her på Bali. Det viser at miljøorganisasjonenes arbeid setter dagsorden og gir inspirasjon til å stå på videre, sier Bellona-lederen

Politisk vilje

Nå som veikartet er på plass, er det opp til politikerne i verden å gjøre en innsats for at man faktisk får resultater. Som Solheim sa på et orienteringsmøte med norske journalister og organisasjoner er det i bunn og grunn ikke dokumenter som teller, det er det politiske trykket.

– Utviklingen videre bestemmes av om det er politisk vilje til å ta tak i problemene, sier Solheim.

Bellona vil gjøre sitt for å presse politikere både i Norge og utenlands til å være seg dette ansvaret bevisst.