En ny meningsmåling viser et overveldende flertall blant amerikanske velgere for at USA skal føre en mer progressiv klimapolitikk. Dersom man i en ny klimaavtale ikke får med utviklingsland, mener likevel 85 prosent av velgerne at USA må redusere sine egne utslipp.

Alt burde dermed ligge til rette for en ny og aggressiv amerikansk klimapolitikk de kommende årene, men likevel er ikke klima en viktig del av den amerikanske valgkampen.

Fokus på økonomi

– Klimaspørsmålet er langt nede på listen over tema som blir diskutert. Akkurat nå dreier debattene seg om lederskap, Irak og økonomi, sier Jonathan Temple i Bellona USA.
[picture1]

Med mindre enn to måneder igjen til valgdagen den 4. november er det svært jevnt mellom de to presidentkandidatene John McCain (Rep) og Barack Obama (Dem). Obama leder kun med noen få prosentpoeng på de siste nasjonale målingene. Større er skillet mellom de to kandidatene når det kommer til miljøspørsmål.

Nye klimatakter

Begge kandidatene markerer et taktskifte i amerikansk klimapolitikk i forhold til Bush-administrasjonen. McCain anerkjenner at den globale oppvarmingen er menneskeskapt og har gjort klimasaken til sin egen, ved å koke det ned til et verdispørsmål:

”Amerikanere løser problemer. Vi stikker ikke fra dem.”, står det å lese på hans nettside og at å ”ignorere problemene reflekterer en ’liberal, lev for i dag’ type holdning som ikke er verdig vårt store land”.

McCain har tidligere kritisert Bush for sin fraværende klimainnsats og har i flere taler fokusert på at klimaendringer er et sikkerhetsspørsmål. Sammen med demokraten Joe Liberman var han med på å foreslå den første, store klimaloven i Senatet i 2003, Climate Stewardship Act of 2003. McCain støtter et mål om å kutte de amerikanske klimagassutslippene med 65 prosent innen 2050.

Obama har derimot gått lengre enn McCain med sin foreslåtte energiplan, som innebærer utslippskutt på 80 prosent innen 2050. Obama har også vært tydeligere på at USA vil få en mer fremtredende rolle i de internasjonale klimaforhandlingene dersom han blir president.

Støtter Obama

Miljøvernorganisasjonene the League of Conservation Voters (LCV) og Sierra Club har begge valgt å gi sin støtte til Barack Obama som presidentkandidat. En rekke enkeltstående miljøvernere har også gjort det samme.

Organisasjonen LCV gir regelmessig miljøpoeng til amerikanske politikere. Denne oversikten går gjennom hvilke lover de ulike politikerne har stemt for eller i mot, og hvilke politiske saker de støtter. Barack Obama fikk til sammen 86 prosent av makssummen for sin innsats som politiker, mens John McCain bare fikk 24 prosent. Du finner vurderingen til høyre i menyen.

Ifølge LCV har Obama med sine forslag vist at han mener alvor om en fornybar energiframtid for USA, og at dette gjør ham til den beste presidentkandidaten.

Bulldog med leppestift

Noe av grunnen til at mange miljøvernere nå støtter opp om Barack Obama er antakelig McCains valg av visepresident. Sarah Palin står ikke spesielt høyt hos amerikanske miljøvernere etter sin innsats som guvernør i Alaska.

Palin tror ikke på menneskeskapte klimaendringer, ønsker å bore etter olje utenfor kysten av Alaska, har tillatt jakt på Alaskas bjørner og ulver fra fly og har saksøkt Bush-administrasjonen for å motvirke at isbjørnen blir registrert som en tuet dyreart. Hun mener at en slik status vil få negative konsekvenser for virksomheten i Alaska, da spesielt oljevirksomhet.

Mange mener at Palins suksess kommer av at hun har klart å hente ut mer penger fra oljeselskapene som opererer i Alaska, noe som kommer innbyggerne til gode. Palin er derfor blitt framhevet som en som har stått imot de store oljeselskapene, men ikke alle er enige i det.

– Ideen om at hun står imot oljeselskapene er en spøk, sier Trish Rolfe i Sierra Club i Alaska til Belfast Telegraph.

Drill baby, drill!

McCain gikk nylig inn for å oppheve et 20 år gammelt forbud mot offshore oljeutvinning utenfor øst- og vestkysten. Dette står i sterk kontrast til hans tidligere uttalelser og holdninger for et slikt forbud. McCain har opp til tre ganger stemt for å stoppe offshore oljeutvinning.

I mai i år sa han at mer oljeboring ”kun ville utsette eller midlertidig lette USAs avhengighet av olje”, men i august hadde dette endret seg: ”Vi må bore her, vi må bore nå, vi må bore umiddelbart.”

Republikanernes kongress i starten av september kan da også oppsummeres med mantraet ”drill baby, drill”.

Obama har vært vinglete i denne saken etter at han i august uttalte at han kunne være villig til å støtte noe offshore oljeutvinning, hvis det var nødvendig for å få igjennom et politisk kompromiss om en ny energiplan. Senere har han uttalt at ”vi ikke kan bore oss ut av problemet”, og at han ikke aktivt støttet å åpne nye områder for oljeutvinning.

25 prosent fornybar

De to presidentkandidatene har ulike tilnærminger til hvordan klimaproblemene kan løses. McCain har foreslått å bygge 45 nye atomreaktorer innen 2030 og 55 nye etter det. Republikaneren er åpen om at disse må få statlig økonomisk støtte for å bli bygd ut. Han mener imidlertid at vind- og solindustrien klarer seg fint uten økonomisk støtte.

Obama har tidligere sagt at han vil utforske atomkraft som en del av energimiksen, men at han ikke anser atomkraft som en god løsning på grunn av avfallsproblemet og fordi nye reaktorer krever massiv statlig støtte.

Begge støtter utbygging av mer fornybar energi, men her har Obama vært mye mer konkret enn McCain. I sin foreslåtte energiplan vil Obama at 10 prosent av den amerikanske elektrisiteten skal komme fra fornybare energikilder innen 2012, og 25 prosent innen 2025. Dette vil han bruke 150 mrd dollar på. I dag kommer kun to prosent fra fornybar energi.

Obama går også inn for en 50 prosent reduksjon i energiforbruket innen 2030. McCain er generelt for effektiviseringstiltak, men har ikke formulert noen målsetninger.

Uansett hvem som vinner valget i november er det klart at USA, med hovedandelen av befolkningen i ryggen, vil komme til å føre en mer offensiv miljø- og klimapolitikk enn det Bush-administrasjonen har gjort de siste åtte årene.