I Klimameldinga St.meld. Nr. 54(2000-2001) skal CO₂-avgiften i transportsektoren videreføres. Bellona støtter dette fordi avgiftene begrenser trafikkveksten noe samtidig som den er i samsvar med prinsippet om at forurenseren skal betale. Bellona ser samtidig at miljøavgiftene ikke løser noe miljøproblem alene og ønsker en mer miljøeffektiv bruk av avgiftsinntektene. Avgiften fungere i dag kun som inntektskilde for staten.

Den betalende forurenseren kan oppleve at det ikke finnes andre muligheter enn å forurense ytterligere. Bellona mener deler av avgiftene må gå til satsning på forurensningsfrie alternativer.

Konkret hydrogentiltak

Bellona foreslår at 10 prosent av CO₂-avgiftene skal settes inn i et hydrogenfond. Fondet skal åpne for at transportsektoren kan ta i bruk hydrogen som drivstoff. CO₂– avgift brukes på bensin, diesel og flyparafin og utgjør omtrent 2,7 milliarder kroner i året (kun transportsektoren). 270 millioner kroner skal da gå til å dekke merkostnader ved etablering av hydrogenprosjekter. Fondet skal støtte opp om fyllestasjoner og pilotprosjekter.

Etablering

Bruk av hydrogenbiler avhenger av at drivstoff er tilgjengelig. Etablering av hydrogenstasjoner krever et sikkert marked. For å overvinne problemstillingen om «Høna og egget», bør fondet dekke merkostnader for slike stasjoner.

Beregningseksempel

Bellona har foretatt beregninger som viser et nettverk av slike stasjoner i Sør-Norge, 65 stasjoner med 10 mils mellomrom, vil koste 650 millioner kroner. Dette tilsvarer inntekter fra CO₂-avgiften i transportsektoren i 3 mnd, eller 10 prosent av den i to og et halvt år.

Prosjekt på gang

I dag er to hydrogenbussbussprosjekter under planlegging i Norge, ett i Oslo og ett i Notodden. Prøveprosjektene vil være dyre, blant annet fordi de krever nøye utredninger for videre bruk og fordi ny teknologi er dyr i en introduksjonsfase. Aktører undersøker mulighet for å sette i gang et fergeprosjekt. Hydrogenfond vil være en viktig støtte i en slik prosess.

CO₂-Deponering

I følge Jyllandsposten 25.juni 2001, har forskere fra både Statoil og det internasjonale energibyrået (IEA) i Paris, kommet frem til at prisen på å deponere CO₂ fra kraftverk og under havbunnen tilsvarer CO₂-avgiften danskene betaler. Det vil koste 10 øre/kWh å deponere under havet.

Energisjef i Dansk Industri (DI), Niels O. Gram, ser på CO₂-lagring som en interessant mulighet. -Det viser seg nå at lagring av CO₂ slett ikke er en så kortsiktig og kostbar en løsning som en har gått og trodd. Danskene betaler allerede nå et beløp i CO₂-avgift, som tilsvarer prisen for å putte karbondioksid ned i jorden. Isteden går pengene direkte i statskassen, og CO₂-en blir sendt opp i atmosfæren isteden for ned i jorda, Sier Gram til Jyllandsposten.

Bellona støtter CO₂-deponering under havbunnen som midlertidig løsning av klimagassproblemet. Det må understrekes at tilfellet fra Jyllandsposten kun omhandler CO₂ fra kraftverk, og gir et bilde på hva forurensningsavgift kan brukes til.

Vegen mot null-utslipp

Bellona har vurdert ulike typer virkemiddel for å nå målet om et «null-utslipp-samfunn». Resultatet av gjenomgangen finnes i Bellona sine ferske arbeidsnotat Nr. 4:2001, «Virkemidler som virker».